§ 34. Forbud og meldeplikt for kraftutbygging i vernede vassdrag

Paragrafen har tre regler om kraftutbygging i vernede vassdrag (vassdrag Stortinget har vernet mot kraftutbygging, se § 32). Første ledd er et forbud: Ingen kan bygge ut kraft på en måte som strider mot Stortingets vernevedtak. Andre ledd er en meldeplikt: Alle planer om kraftutbygging i et vernet vassdrag skal legges fram for vassdragsmyndigheten til vurdering, og det skal skje før tiltaket settes i gang. Tredje ledd sier at § 35 skal brukes tilsvarende for kraftutbygging, så langt den passer.

Meldeplikten er et tidlig varsel. Den gjelder alle planer om kraftutbygging i vernede vassdrag, ikke bare de som ser problematiske ut. Poenget er at myndigheten kan se planene og vurdere dem før noe bygges, i stedet for å oppdage inngrepet i etterkant. Selve forbudet i første ledd gjelder uansett, uavhengig av om planen er meldt.

Etter § 35 stilles det strenge krav til nye anlegg og utvidelser. Verneverdiene må ikke tale imot dem, og ved utvidende ombygging må miljøforholdene samlet sett være like gode som før. Verneverdiene skal veie tungt når myndigheten avgjør saken, og en konsesjon må begrunnes med hvordan verneverdiene berøres. Myndigheten kan også si nei uten full saksbehandling. Alt dette gjelder for kraftutbygging så langt det passer.

Paragrafen står sammen med de andre reglene i kapittel 5. § 32 gir definisjonen av vernede vassdrag, og § 33 forklarer hvordan vernet ivaretas gjennom ulike regelverk. § 35a gjelder nasjonale laksevassdrag, der laksen skal ha ekstra vern mot inngrep.

Eksempel: En aktør planlegger et kraftverk i et vernet vassdrag. Planen må først meldes til vassdragsmyndigheten. Deretter må aktøren regne med den strenge vurderingen etter § 35, der verneverdiene veier tungt. Er planen i strid med Stortingets vernevedtak, er den ulovlig uansett.