§ 90e. Uttransportering: når politiet kan sende ut en utlending

Paragrafen gir politiet adgang til å uttransportere (sende ut med tvang) en utlending som har utreiseplikt. Det kan skje i tre situasjoner: personen har ikke overholdt utreisefristen, ingen frist er gitt, eller det er konkrete holdepunkter for at fristen ikke vil bli overholdt. Adgangen har en grense. Den som skal reise ut av Norge etter reglene i § 90 b, kan ikke sendes ut med tvang.

Uttransporteringen skal gå til det området som vedtaket om utreiseplikt angir. Har utlendingen ikke gyldig reisedokument, har vedkommende selv plikt til å skaffe det. Er personen en enslig mindreårig, kan tvangsutsendelse bare ende hos familie, hos en utnevnt verge eller i et omsorgstilbud som er forsvarlig. Nærmere regler kan gis i forskrift.

Bestemmelsen er siste trinn i en rekke. Først kommer utreiseplikten i § 90. Deretter kommer utreisefristen i § 90 a, som normalt er sju til tretti dager. Politiet kommer først inn når fristen er brutt, ikke gitt, eller når det er fare for at den ikke holdes. Utlendingsnemnda kan likevel instruere politiet om å utsette iverksettingen etter § 90 d, og § 90 c regulerer tidspunktet for iverksetting av visse vedtak. Den som uttransporteres, må etter § 91 betale utgiftene til egen utreise.

Eksempel: en utlending har fått avslag og en utreisefrist, men reiser ikke innen fristen. Politiet kan da uttransportere personen til det området vedtaket peker ut. Har personen ikke gyldig reisedokument, må vedkommende selv skaffe det. Reglene om utreiseplikt for personer med lovlig opphold i en annen Schengen- eller EU-stat står i § 90 b.