§ 90d. Instruks om å utsette iverksetting av utreiseplikt

Paragrafen sier hvem som kan bestemme at et vedtak om utreiseplikt (plikt til å forlate landet) skal vente med å bli gjennomført. Den har tre nivåer. Utlendingsnemnda (UNE) kan gi politiet pålegg om å la være å gjennomføre nemndas egne vedtak om utreiseplikt inntil videre. Det samme gjelder vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI) som hører under nemndas saksområde. UDI kan på tilsvarende måte pålegge politiet å holde igjen direktoratets egne vedtak.

Det tredje nivået er departementet. Det kan instruere både UDI og UNE om å holde tilbake en bestemt type vedtak om utreiseplikt mens man venter på at loven eller en forskrift endres. Instruksen gjelder dermed en hel gruppe saker, ikke den enkelte saken. Eksempel: departementet vet at en regelendring er på vei for en bestemt sakstype. Da kan det be UDI og UNE la vedtak av den typen ligge til endringen er på plass.

Paragrafen bygger på § 90, der vedtaket om utreiseplikt får sitt innhold. Utreisefristen i § 90 a gir en frist til å reise ut, og § 90 c regulerer tidspunktet for iverksetting av visse vedtak. Uttransportering er regulert i § 90 e, der politiet kan sende ut personer som ikke har reist innen fristen. § 90 f handler om registrering i SIS, § 90 g om stønad ved retur, og § 91 om utgifter når noen uttransporteres.

Paragrafen er del av kapittel 11 om saksbehandlingsregler. Den skiller seg fra § 90 a og § 90 e ved at den ikke regulerer utlendingens rettigheter og plikter direkte, men hvem i forvaltningen som kan stanse gjennomføringen av et vedtak.