§ 99. Generelle vilkår for bruk av tvangsmidler i utlendingssaker

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35

Kort oppsummert

Tvangsmidler krever tilstrekkelig grunn og kan ikke være uforholdsmessige.
De kan brukes for å gjennomføre vedtak om utreiseplikt og mens en sak som kan føre til et slikt vedtak behandles.
Forvaltningsloven gjelder som utgangspunkt ikke ved bruk av tvangsmidler.

Lovteksten ordrett

§ 99. Generelt om bruk av tvangsmidler

Et tvangsmiddel kan bare brukes når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmiddelet kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.

Det kan anvendes tvangsmidler for å sikre iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90. Det samme gjelder under behandlingen av en sak som kan føre til et slikt vedtak, med mindre annet følger av de enkelte bestemmelsene i loven eller i forskrift i medhold av loven.

Forvaltningsloven gjelder ikke for bruk av tvangsmidler i medhold av loven her, med mindre annet er særskilt fastsatt eller følger av forskrift til loven.

Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 99

Hva betyr dette?

Denne paragrafen er grunnregelen for all bruk av tvangsmidler (virkemidler som brukes mot en persons vilje) i utlendingssaker. Første ledd stiller to krav. Det må finnes tilstrekkelig grunn, og tvangsmiddelet må stå i forhold til saken. Er inngrepet uforholdsmessig, altså for tungt i forhold til sakens art og omstendighetene, kan det ikke brukes.

Andre ledd sier hva tvangsmidlene kan brukes til. De kan settes inn for å få gjennomført et vedtak om utreiseplikt (plikt til å forlate landet, se § 90). Utreiseplikten innebærer ifølge § 90 at utlendingen må reise ut av Norge, eller av hele Schengen- og EU-området. Tvangsmidler kan også brukes mens en sak behandles, hvis saken kan ende med et slikt vedtak. Unntak kan følge av de enkelte reglene i loven eller av forskrift.

Tredje ledd har en viktig konsekvens for saksbehandlingen. Forvaltningsloven (den generelle loven om saksbehandling i offentlig forvaltning) gjelder ikke når tvangsmidler brukes etter utlendingsloven. Bare der loven eller en forskrift sier noe annet, kommer den inn.

Paragrafen står i kapittel 12, som også inneholder regler om biometriske opplysninger (ansiktsbilde og fingeravtrykk) i § 100 og de nærmeste paragrafene, og om systemene Eurodac (§ 101) og VIS (§ 102). Den første paragrafen etter denne, § 99a, gjelder anke over kjennelser og beslutninger om tvangsmidler. Der gjelder reglene i straffeprosessloven kapittel 26 tilsvarende, så langt de passer.

Eksempel: En utlending har fått vedtak om utreiseplikt, men reiser ikke. Myndighetene vurderer å bruke et tvangsmiddel for å få vedtaket gjennomført. Da må det være tilstrekkelig grunn, og inngrepet må ikke være for tungt i forhold til saken.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i utlendingsloven →