§ 9. Visumplikt og visumfrihet ved innreise til Norge

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35

Kort oppsummert

Hovedregelen er visumplikt, men Kongen kan gjøre unntak i forskrift, og asylsøkere på grensen kan reise inn uten visum.
Oppholdstillatelse fra et annet Schengenland gjør deg visumfri, og samlet opphold er begrenset til tre måneder i løpet av seks måneder.
Krisebeslutninger fra Kongen i statsråd gjelder helst to uker, høyst seks, og kan bare fornyes i begrenset omfang.

Lovteksten ordrett

§ 9. Visumplikt og visumfrihet

Utlendinger må ha visum til Norge for å kunne reise inn i riket, med mindre Kongen i forskrift har gjort unntak fra dette kravet. En utlending som er på norsk grense og som søker beskyttelse (asyl) etter reglene i kapittel 4, eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 vil komme til anvendelse, har likevel rett til innreise uten visum, med mindre

det foreligger en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster, og Kongen i statsråd på den bakgrunn har besluttet at det etter individuelle vurderinger kan treffes vedtak på grensestedet om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader, eller
utlendingen ankommer grensen mot nordisk nabostat og Kongen i statsråd har truffet beslutninger som nevnt i § 32 femte ledd om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader fremmet på grensen mot den aktuelle nordiske nabostaten.

Utlendinger som har oppholdstillatelse utstedt av et land som deltar i Schengensamarbeidet (Schengenland), slik dette er definert i forskrift, og har gyldig reisedokument, er unntatt fra visumplikt.

Visum utstedt av et Schengenland gir rett til innreise og opphold i riket i den perioden visumet gjelder for, når denne retten fremgår av visumet.

Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for en utlending som er unntatt fra visumplikten i medhold av første eller annet ledd, eller som har adgang til innreise og opphold etter tredje ledd, kan ikke overstige tre måneder i løpet av en periode på seks måneder.

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder om hvem som er unntatt fra visumplikt etter annet ledd og om tidsberegningen i fjerde ledd.

Beslutninger som treffes av Kongen i statsråd i medhold av første ledd bokstav a, skal fortrinnsvis gjelde for to uker og maksimalt seks uker. Det gjelder ikke plikt til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 37. Beslutningene kan bare fornyes én gang, men ytterligere én gang dersom behovet oppstår når Stortinget ikke er samlet.

Avgjørelse om tillatelse til innreise etter første ledd bokstav a og b kan treffes av politiet og anses ikke som enkeltvedtak.

Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 9

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som må ha visum (innreisetillatelse) for å komme til Norge. Hovedregelen er at utlendinger trenger visum. Kongen kan gjøre unntak for grupper i forskrift. Den som ber om beskyttelse (asyl) på grensen, kan reise inn uten visum. Det samme gjelder den som gir opplysninger som tyder på at forbudet mot utsendelse i § 73 kan bli aktuelt. Retten faller bort i to situasjoner. Den ene er en krise med ekstraordinært mange ankomster, der Kongen i statsråd har åpnet for å nekte å behandle asylsøknader på grensen etter en individuell vurdering. Den andre gjelder ankomst fra en nordisk nabostat, når Kongen i statsråd har truffet en beslutning etter § 32 femte ledd.

Personer med oppholdstillatelse fra et Schengenland (land i det felles europeiske grensesamarbeidet) trenger ikke visum til Norge, så lenge reisedokumentet er gyldig. Et visum fra et annet Schengenland gir også innreise og opphold her, men bare i visumets gyldighetstid og når retten fremgår av visumet. Uansett om du er visumfri eller har Schengenvisum, kan du til sammen være på Schengenterritoriet høyst tre måneder i løpet av en periode på seks måneder. Tiden telles samlet for hele Schengenområdet, ikke for Norge alene. Eksempel: en person med oppholdstillatelse i et annet Schengenland reiser til Norge uten visum. Dagene i Norge regnes sammen med dagene i andre Schengenland. Nærmere regler om hvem som er unntatt, og om tidsberegningen, kan gis i forskrift.

Paragrafen henger tett sammen med visumreglene rundt. Etter § 8 må en utlending som kommer til riket, som hovedregel ha pass eller annet godkjent reisedokument. Er du visumpliktig, har du etter § 10 rett til Schengenvisum for besøk på inntil tre måneder når vilkårene er oppfylt. Etter § 11 kan visum gis av humanitære grunner eller nasjonale hensyn selv om § 10 ikke er oppfylt. Etter § 12 kan en som får oppholdstillatelse, få innreisevisum. Utlendingsdirektoratet avgjør visumsøknader etter § 13, og myndigheten kan legges til utenrikstjenesten. Straffebestemmelsen i § 108 viser til denne paragrafen.

Krisebeslutningene har egne rammer. De skal helst gjelde i to uker og kan ikke vare mer enn seks uker. Beslutningen kan fornyes én gang, og én gang til hvis behovet oppstår mens Stortinget ikke er samlet. Kongen i statsråd trenger ikke forhåndsvarsle etter forvaltningsloven § 37 før en slik beslutning. Politiet kan avgjøre innreisen i disse tilfellene, og avgjørelsen regnes ikke som enkeltvedtak (en avgjørelse som gjelder rettigheter eller plikter for en bestemt person). Kriseregelen i § 32 femte ledd gjelder asylsøknader fra personer som kommer direkte fra en nordisk stat.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i utlendingsloven →