§ 9. Visumplikt og visumfrihet ved innreise til Norge
Kort oppsummert
- Hovedregelen er visumplikt, men Kongen kan gjøre unntak i forskrift, og asylsøkere på grensen kan reise inn uten visum.
- Oppholdstillatelse fra et annet Schengenland gjør deg visumfri, og samlet opphold er begrenset til tre måneder i løpet av seks måneder.
- Krisebeslutninger fra Kongen i statsråd gjelder helst to uker, høyst seks, og kan bare fornyes i begrenset omfang.
Lovteksten ordrett
§ 9. Visumplikt og visumfrihet
- det foreligger en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster, og Kongen i statsråd på den bakgrunn har besluttet at det etter individuelle vurderinger kan treffes vedtak på grensestedet om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader, eller
- utlendingen ankommer grensen mot nordisk nabostat og Kongen i statsråd har truffet beslutninger som nevnt i § 32 femte ledd om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader fremmet på grensen mot den aktuelle nordiske nabostaten.
Hva betyr dette?
Paragrafen sier hvem som må ha visum (innreisetillatelse) for å komme til Norge. Hovedregelen er at utlendinger trenger visum. Kongen kan gjøre unntak for grupper i forskrift. Den som ber om beskyttelse (asyl) på grensen, kan reise inn uten visum. Det samme gjelder den som gir opplysninger som tyder på at forbudet mot utsendelse i § 73 kan bli aktuelt. Retten faller bort i to situasjoner. Den ene er en krise med ekstraordinært mange ankomster, der Kongen i statsråd har åpnet for å nekte å behandle asylsøknader på grensen etter en individuell vurdering. Den andre gjelder ankomst fra en nordisk nabostat, når Kongen i statsråd har truffet en beslutning etter § 32 femte ledd.
Personer med oppholdstillatelse fra et Schengenland (land i det felles europeiske grensesamarbeidet) trenger ikke visum til Norge, så lenge reisedokumentet er gyldig. Et visum fra et annet Schengenland gir også innreise og opphold her, men bare i visumets gyldighetstid og når retten fremgår av visumet. Uansett om du er visumfri eller har Schengenvisum, kan du til sammen være på Schengenterritoriet høyst tre måneder i løpet av en periode på seks måneder. Tiden telles samlet for hele Schengenområdet, ikke for Norge alene. Eksempel: en person med oppholdstillatelse i et annet Schengenland reiser til Norge uten visum. Dagene i Norge regnes sammen med dagene i andre Schengenland. Nærmere regler om hvem som er unntatt, og om tidsberegningen, kan gis i forskrift.
Paragrafen henger tett sammen med visumreglene rundt. Etter § 8 må en utlending som kommer til riket, som hovedregel ha pass eller annet godkjent reisedokument. Er du visumpliktig, har du etter § 10 rett til Schengenvisum for besøk på inntil tre måneder når vilkårene er oppfylt. Etter § 11 kan visum gis av humanitære grunner eller nasjonale hensyn selv om § 10 ikke er oppfylt. Etter § 12 kan en som får oppholdstillatelse, få innreisevisum. Utlendingsdirektoratet avgjør visumsøknader etter § 13, og myndigheten kan legges til utenrikstjenesten. Straffebestemmelsen i § 108 viser til denne paragrafen.
Krisebeslutningene har egne rammer. De skal helst gjelde i to uker og kan ikke vare mer enn seks uker. Beslutningen kan fornyes én gang, og én gang til hvis behovet oppstår mens Stortinget ikke er samlet. Kongen i statsråd trenger ikke forhåndsvarsle etter forvaltningsloven § 37 før en slik beslutning. Politiet kan avgjøre innreisen i disse tilfellene, og avgjørelsen regnes ikke som enkeltvedtak (en avgjørelse som gjelder rettigheter eller plikter for en bestemt person). Kriseregelen i § 32 femte ledd gjelder asylsøknader fra personer som kommer direkte fra en nordisk stat.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.