§ 13. Hvem avgjør visumsøknader, og hvordan utstedes visum

Paragrafen sier hvem som avgjør visumsøknader, og gir regjeringen fullmakt til å gi detaljregler. Hovedregelen er at Utlendingsdirektoratet avgjør søknadene. Utenrikstjenesten og Sysselmesteren på Svalbard kan gis fullmakt til å avgjøre søknader etter §§ 10 og 12. For Schengenvisum etter § 10 kan myndigheten i tillegg legges til utenrikstjenesten i et annet Schengenland.

Andre og tredje ledd handler om detaljene. Regjeringen gir regler om ny innreise, forlengelse av visumets gyldighet og om hvem som avgjør slike saker. Den kan også gi regler om utstedelse av visum, herunder nødvisum, som er visum som gis på grensen, og om hvordan søknader leveres og behandles. Eksempel: En utlending søker visum. Søknaden kan avgjøres av Utlendingsdirektoratet, men også av utenrikstjenesten dersom myndigheten er lagt dit.

Visumreglene henger sammen. § 10 gir rett til Schengenvisum for besøk på inntil tre måneder innenfor en periode på seks måneder, når flere vilkår er oppfylt, blant annet gyldig reisedokument, tilstrekkelige midler og at personen ikke anses som en trussel mot offentlig orden. § 11 lar visum utstedes for inntil tre måneder av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller internasjonale forpliktelser, selv om vilkårene i § 10 ikke er oppfylt. § 12 gjelder innreisevisum for den som har fått oppholdstillatelse eller skal bli i riket til den er gitt.

Paragrafen sier ikke noe om vilkårene for å få visum. De står i §§ 10 til 12. Denne paragrafen sier bare hvem som avgjør, og lar regjeringen fylle ut fremgangsmåten. Elektronisk fremreisetillatelse (ETIAS) er regulert i § 9a. Mangler en utlending visum eller fremreisetillatelse når det er nødvendig, nevner § 17 det som en grunn til bortvisning. § 100 b om innhenting av biometriske opplysninger viser hit.