§ 10. Schengenvisum: rett til besøksvisum og unntak

Paragrafen gir en søker rett til besøksvisum til Schengen-området for opphold på opptil tre måneder innenfor et halvår. Retten gjelder bare hvis flere vilkår er oppfylt. Søkeren må ha gyldig reisedokument eller andre papirer som tillater grensepassering. Søkeren må også gjøre det sannsynlig at reisen har et reelt formål, og ha nok penger til livsopphold og hjemreise, eller kunne skaffe pengene på lovlig måte. Søkeren skal ikke være meldt inn i Schengen Informasjonssystem (SIS) med sikte på å nektes innreise, og skal ikke regnes som en trussel mot orden, sikkerhet, folkehelse eller internasjonale forbindelser i Norge eller andre Schengenland. I tillegg må utstedelsen stemme med de felles kriteriene i Schengensamarbeidet. Kongen kan gi forskrift, blant annet om krav til reise- og sykeforsikring.

Retten til visum er ikke absolutt. Etter annet ledd kan myndighetene gjøre unntak hvis hensynet til å regulere innvandringen taler imot, eller hvis det finnes forhold som ellers ville gitt grunn til å nekte innreise eller opphold etter andre regler i loven. I den avveiningen skal barns behov for kontakt med foreldrene tillegges særlig vekt. Visum kan i tillegg nektes hvis det er sannsynlig at søkeren eller søkerens særkullsbarn (barn fra tidligere forhold) står i fare for mishandling eller grov utnytting. Visumet kan gis for én eller flere innreiser. Kongen kan i forskrift utfylle vilkårene og regulere varighet og innhold, og gi regler om transittvisum og lufthavntransittvisum, og om visum til familiemedlemmer av personer som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen.

Paragrafen må leses sammen med naboparagrafene. Etter § 8 skal en utlending som kommer til riket, som hovedregel ha pass eller annet godkjent reisedokument, og det er dette kravet første ledd bygger på. Paragraf 9 slår fast at utlendinger som utgangspunkt må ha visum for å reise inn, med unntak Kongen kan fastsette i forskrift. Den samme bestemmelsen begrenser samlet oppholdstid på Schengenterritoriet til tre måneder innenfor seks måneder for dem som er fritatt for visum, og § 10 femte ledd viser til fjerde ledd i § 9 for visum til flere innreiser. Paragraf 11 åpner for visum i inntil tre måneder av humanitære grunner, av nasjonale hensyn eller på grunn av internasjonale forpliktelser, selv om vilkårene i § 10 ikke er oppfylt. Etter § 12 kan den som får oppholdstillatelse, få innreisevisum. Etter § 13 avgjør Utlendingsdirektoratet visumsøknader, men utenrikstjenesten og Sysselmesteren på Svalbard kan også få myndighet, og for § 10 kan også et annet Schengenlands utenrikstjeneste få den. Paragrafene 86 og 100 viser hit; titlene tilsier at de gjelder vandelsopplysninger i visumsaker og biometriske opplysninger.