Besøksvisum til Norge: hvem trenger det og hvordan søker man

Hvem som trenger besøksvisum til Norge

Utgangspunktet i utlendingsloven § 9 er at alle utlendinger må ha visum for å reise inn i Norge. Unntakene står i forskrift, og de er mange. Derfor er det enklere å tenke på det motsatt: hvem slipper?

Disse trenger ikke visum for et kort besøk:

• Borgere av EU- og EØS-land.
• Borgere av land Schengen har visumfrihet med. UDI nevner blant andre USA, Canada, Storbritannia, Japan, Australia, Brasil, Mexico og Malaysia. For noen land gjelder fritaket bare med biometrisk pass.
• Personer med gyldig oppholdstillatelse fra et annet Schengenland, når de har med pass og oppholdskort.
• Personer med norsk oppholdstillatelse eller D-visum (innreisevisum knyttet til en søknad om opphold).

Alle andre trenger visum. Det gjelder blant annet borgere av India, Pakistan, Filippinene, Thailand, Ghana, Kenya, Marokko og Vietnam. Listen over land endres av og til, så UDIs oversikt over visumfrie land er det sikreste stedet å sjekke før reisen planlegges.

Også de som slipper visum, er bundet av tidsgrensen. Loven sier at samlet opphold i Schengen ikke kan overstige tre måneder i løpet av seks måneder, og det regnes i praksis som 90 dager i løpet av 180 dager.

Hva et besøksvisum gir rett til

Et besøksvisum til Norge er normalt et Schengenvisum. Det betyr at det gjelder i hele Schengenområdet, ikke bare i Norge. Gjesten kan altså ta en tur til Danmark eller Italia under oppholdet, så lenge dagene holdes innenfor visumets ramme.

Visumklistremerket i passet viser hvilken periode visumet gjelder for, hvor mange dager gjesten kan være her, og om visumet gir én eller flere innreiser. Både innreisedagen og utreisedagen teller som oppholdsdager.

Visumet gir ikke rett til å jobbe, heller ikke fjernarbeid for en arbeidsgiver i hjemlandet. Det kan heller ikke brukes til å reise inn for å søke oppholdstillatelse. UDI skriver at den som søker opphold mens hun er her på besøksvisum, vanligvis får avslag.

Oppfyller søkeren ikke alle vilkårene for et vanlig Schengenvisum, men har en viktig grunn til å komme, kan hun i noen tilfeller få et visum som bare gjelder i Norge. Det følger av utlendingsloven § 11 og brukes av humanitære grunner, av nasjonale hensyn eller på grunn av internasjonale forpliktelser. Med et slikt visum må reisen gå direkte til og fra Norge.

Vilkårene for å få visum

Etter utlendingsloven § 10 har søkeren rett til visum for besøk når vilkårene er oppfylt. Hun må

• ha gyldig pass eller annet reisedokument,
• sannsynliggjøre formålet med reisen,
• ha nok penger til oppholdet og til hjemreisen,
• ikke være registrert i Schengen informasjonssystem (SIS) med innreiseforbud,
• ikke være en trussel mot offentlig orden, sikkerhet eller folkehelse.

UDI stiller i tillegg krav om at passet er gyldig i minst tre måneder etter at besøket er over, og at det ikke er eldre enn ti år. Søkeren må ha reiseforsikring som dekker sykehjelp og hjemtransport med minst 30 000 euro, og som gjelder i hele Schengen. Hun må gi fingeravtrykk.

For pengene bruker UDI veiledende beløp: omtrent 300 kroner per dag når gjesten bor hos familie eller venner eller har betalt overnatting på forhånd, og omtrent 1 300 kroner per dag ellers. Har gjesten ikke nok selv, kan verten i Norge fylle ut et sponsorskjema og ta på seg utgiftene.

Selv om alt dette er på plass, kan søknaden avslås. Loven åpner for unntak fra retten til visum når innvandringsregulerende hensyn taler mot det. I praksis betyr det at myndighetene vurderer om søkeren vil reise hjem når visumet går ut. Tilknytningen til hjemlandet, som jobb, ektefelle, barn og eiendom, veier tungt. Er det tvil om returen, blir det vanligvis avslag. Loven sier også at barns behov for kontakt med foreldrene skal få særlig vekt i denne vurderingen.

Det verten i Norge må gjøre

Den som inviterer, har en mindre rolle i saken, men den er ikke uten betydning. UDI krever en invitasjon fra den søkeren skal besøke. Invitasjonen forklarer hvem verten er, hva slags forhold dere har, hvorfor gjesten kommer og hvilke datoer som er planlagt. Noen ambassader har et eget skjema for dette.

Skal verten dekke utgiftene, fyller hun ut sponsorskjemaet, digitalt eller på papir. Etter den digitale utfyllingen får verten en kode på fire ord, som gjesten legger inn i sin søknad. UDI har gjort det klart at den økonomiske garantien ikke kan trekkes tilbake etter at skjemaet er sendt inn, og skjemaet gjelder bare for én reise.

Når svaret kommer

Ved innvilgelse får gjesten et visumklistremerke i passet. Les det nøye. Står det færre dager eller færre innreiser enn det dere søkte om, kan dere ta det opp med ambassaden. Ved innreise kan grensepolitiet be om å se penger eller sponsorskjema, så gjesten bør ha med en kopi.

Ved avslag får søkeren et skriftlig vedtak med begrunnelse. Hun kan klage innen tre uker etter at vedtaket kom fram, etter forvaltningsloven § 29. Klagen behandles først av den ambassaden som avslo, og går deretter videre til UDI. Det koster ikke noe å klage. Alternativet er å søke på nytt med bedre dokumentasjon, og da betales nytt gebyr.

Blir gjesten i Norge og må være lenger enn planlagt, kan visumet bare forlenges i helt spesielle tilfeller, som alvorlig sykdom eller naturkatastrofe. Det kan aldri forlenges utover 90 dager i løpet av 180 dager.

Kort oppsummert

• Besøksvisum til Norge trengs for borgere av visumpliktige land som ikke har oppholdstillatelse i et Schengenland.
• Visumet gjelder normalt i hele Schengen i inntil 90 dager i løpet av 180 dager, og gir ikke rett til å jobbe.
• Søkeren må ha gyldig pass, reiseforsikring på minst 30 000 euro, nok penger og en invitasjon fra verten.
• Søknaden leveres i landet der søkeren bor, tidligst seks måneder før reisen, og gebyret er 90 euro for voksne.
• Om søkeren vil reise hjem i tide, er det spørsmålet flest avslag bygger på.