§ 100. Fingeravtrykk og ansiktsbilde av utlendinger

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35

Kort oppsummert

Ansiktsbilde og fingeravtrykk kan tas av utlendinger for å fastslå eller kontrollere identitet.
Politiet kan få opplysningene ved etterforskning av alvorligere saker, og ansiktsbilde til flere andre politioppgaver.
Politimesteren kan bestemme tvang, og utlendingen kan kreve rettens prøving.
Paragrafen henger sammen med reglene om utlendingskontroll, visum, oppholdskort og Eurodac.

Lovteksten ordrett

§ 100. Biometriske opplysninger i form av ansiktsbilde og fingeravtrykk

For identifisering og verifisering av identitet kan det opptas og behandles biometriske opplysninger i form av ansiktsbilde og fingeravtrykk av en utlending som

ikke kan dokumentere sin identitet, som det er grunn til å mistenke for å oppgi uriktig identitet, eller som ikke medvirker til å klarlegge sin identitet, jf. §§ 21 og 83,
søker om oppholdstillatelse etter loven,
søker om Schengen-visum, jf. § 10, visum av humanitære grunner, jf. § 11, eller nasjonalt visum, jf. § 12,
søker om grenseboerbevis etter avtale mellom Norge og Russland,
er blitt innvilget eller har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse etter loven, eller
er bortvist eller utvist, eller som antas å oppholde seg ulovlig i riket.

Opplysninger i registeret kan utleveres til politiet i forbindelse med etterforskningen av en eller flere handlinger som samlet kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Ansiktsbilde kan i tillegg utleveres til politiet dersom det er nødvendig for

politiets oppgaver etter loven her eller grenseloven kapittel 3,
å finne en savnet person,
å identifisere en død person eller en person som det hører under politiets oppgaver å hjelpe,
å identifisere en person som kan innbringes eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest,
forebygging av brudd på utlendingsloven eller andre lovbrudd som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder,
kvalitetskontroll av politiets registre, eller
politiets oppgaver etter passloven eller ID-kortloven.

Utlevering kan skje i form av direkte søk.

For behandling av fingeravtrykk i henhold til Dublin-samarbeidet, jf. § 32 fjerde ledd, gjelder reglene i § 101.

Biometriske opplysninger opptatt i medhold av første ledd kan gjenbrukes i forbindelse med registrering av returvedtak og innreiseforbud i SIS i medhold av SIS-loven §§ 7 og 8 og forordningene som nevnt i SIS-loven § 1 nr. 2 og nr. 3, samt artikkel 22 i forordningen om politisamarbeid som nevnt i SIS-loven § 1 nr. 1. Biometriske opplysninger opptatt i medhold av første ledd kan også brukes til behandling etter forordning (EU) 2017/2226 artikkel 26, 27 og 35 og forordning (EU) 2024/1356, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 2 og 6.

Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt, kan avgjøre at fingeravtrykk og ansiktsbilde skal tas med tvang. Utlendingen kan kreve spørsmålet om rettmessigheten av et slikt tvangsinngrep brakt inn for retten. Politiet sørger for at utlendingen blir gjort kjent med denne retten.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om hvem det skal opptas biometriske opplysninger fra og behandlingen av opplysningene.

Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 100

Hva betyr dette?

Paragrafen lar myndighetene ta og behandle ansiktsbilde og fingeravtrykk (biometriske opplysninger) for å fastslå eller kontrollere identiteten til en utlending. Grunnlaget kan være at personen ikke kan dokumentere hvem han eller hun er, at det er grunn til å mistenke uriktig identitet, eller at personen ikke medvirker til å avklare identiteten. Opptak kan også skje når en person søker oppholdstillatelse, Schengen-visum, humanitært visum eller nasjonalt visum, eller grenseboerbevis etter avtalen mellom Norge og Russland. Videre kan opptak skje etter at en søknad om oppholdstillatelse er innvilget eller avslått, når personen er bortvist eller utvist, eller når personen antas å oppholde seg ulovlig i landet.

Registeret kan brukes av politiet på to nivåer. Alle opplysningene kan utleveres i etterforskning av handlinger som til sammen kan gi mer enn seks måneders fengsel. Ansiktsbilde kan i tillegg gis ut til visse politioppgaver, som å lete etter en savnet person eller identifisere en død person. Utlevering kan skje ved at politiet søker direkte i registeret. Opplysningene som er tatt, kan brukes på nytt når returvedtak og innreiseforbud føres inn i SIS, og de kan brukes i EUs system for inn- og utreisekontroll. Politimesteren, eller en med fullmakt, kan bestemme at fingeravtrykk og ansiktsbilde tas med tvang. Utlendingen kan da kreve at retten prøver om inngrepet var rettmessig, og politiet må gjøre personen kjent med denne retten.

Bestemmelsen henger sammen med flere andre. Paragraf 21 lar politiet stanse en person og kreve legitimasjon når det er grunn til å tro at personen er utenlandsk statsborger, og § 83 pålegger utlendingen å medvirke til å klarlegge identiteten. Manglende medvirkning etter disse er ett av opptaksgrunnlagene. Paragrafene 10, 11 og 12 regulerer visumtypene som gir grunnlag for opptak. For fingeravtrykk i Dublin-samarbeidet gjelder § 101, som gjør Eurodac-forordningen til norsk lov og samtidig viser tilbake til tvangsreglene her. Videre hører §§ 100a og 100b til samme gruppe: den første om lagring i oppholdskort, den andre om kontroll mot register og kort. Ifølge § 99 kan et tvangsmiddel bare brukes når det er tilstrekkelig grunn, og aldri når inngrepet blir uforholdsmessig. Lovteksten viser også til SIS-loven og grenseloven. Etter SIS-loven § 8 må registrering i SIS være besluttet av kompetent myndighet, og grenseloven § 8 lister EU-rettsakter, blant annet forordningen om inn- og utreisesystemet, som gjelder som lov i Norge.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i utlendingsloven →