Kan jeg få permanent opphold uten pass?
Ja, du kan få permanent opphold uten pass, fordi utlendingsloven § 62 ikke har noe krav om pass. Søknaden kan likevel avslås hvis du aktivt har motarbeidet avklaringen av din egen identitet etter at du kom til Norge. Har du fått en begrenset tillatelse på grunn av tvil om identiteten, kan du som regel ikke få permanent opphold, og tiden med den tillatelsen teller ikke. For norsk statsborgerskap er det derimot et krav at identiteten er klarlagt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av identitet ved permanent opphold uten pass
Vilkårene for permanent opphold står i utlendingsloven § 62 første ledd. Der står botid, utenlandsopphold, prøver, inntekt og straff, men ikke pass eller dokumentert identitet. UDIs liste over kravene for voksne nevner heller ikke pass.
Identitet kommer inn gjennom fjerde ledd. Der står det at en søknad «kan avslås dersom det foreligger tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn, herunder at utlendingen aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet».
Tre ting i denne setningen er viktige:
- Det er en kan-regel. UDI må vurdere saken, og avslag er ikke automatisk.
- Det må gjelde aktiv motarbeiding. Å mangle pass fordi hjemlandet ikke utsteder et, eller fordi du flyktet uten, er ikke i seg selv det samme.
- Det gjelder det du har gjort etter at du kom til Norge.
Plikten til å medvirke står i utlendingsloven § 83. Du har plikt til å bidra til å avklare identiteten din i den grad myndighetene krever det, men du kan ikke pålegges å gjøre det på en måte som setter et behov for beskyttelse i fare. En flyktning kan for eksempel ikke kreves å kontakte myndighetene i landet hun har flyktet fra.
Når UDI ber deg skaffe dokumenter
Plikten etter § 83 gjelder fra du kommer og fram til korrekt identitet er registrert. Myndighetene kan også pålegge deg plikten senere hvis det er grunn til å tro at den registrerte identiteten ikke er riktig. Et slikt pålegg kan komme mens søknaden om permanent opphold behandles.
Får du et pålegg, er det det du gjør etterpå som teller. Å ikke svare, å la være å møte eller å gi motstridende opplysninger kan bli vurdert som motarbeiding. Prøver du, men lykkes ikke, er situasjonen en annen. Ta vare på kopier av henvendelser til ambassader og svar du har fått, så du kan vise hva du har gjort.
Når en begrenset tillatelse stenger veien
Noen som søker asyl, får en «begrenset midlertidig oppholdstillatelse» på grunn av tvil om identitet. UDI skriver at slike tillatelser vanligvis betyr at du ikke kan få permanent opphold, at familien din ikke har rett til å komme hit, og at du bare får ett år om gangen. Tillatelser på grunn av sterke menneskelige hensyn med begrensninger danner heller ikke grunnlag for permanent opphold.
Om tillatelsen din er begrenset, står i overskriften på vedtaket. I vedtaket står det også hvilke dokumenter UDI krever. For å få begrensningen opphevet må du søke fornyelse og legge fram dokumentasjon på identiteten. Først når du har en tillatelse uten begrensninger, begynner tiden å telle mot permanent opphold.
Hva som skjer hvis identiteten senere viser seg å være feil
Får du permanent opphold på en identitet som ikke er din, kan tillatelsen kalles tilbake etter utlendingsloven § 63 hvis du mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger av vesentlig betydning. UDI skriver at uriktige opplysninger om identitet er en av grunnene til at en tillatelse kan kalles tilbake, også en permanent. Det er derfor bedre å rette opp feil i registrert navn eller fødselsdato tidlig enn å la dem stå.
Statsborgerskap krever mer
For norsk statsborgerskap er reglene strengere. Etter statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a må søkeren på vedtakstidspunktet «ha klarlagt sin identitet». Du kan altså ha permanent opphold i mange år uten pass, men likevel få avslag på statsborgerskap av samme grunn. Les mer i statsborgerloven.
Reiser uten pass fra hjemlandet
Permanent opphold løser ikke problemet med å reise. Oppholdskortet er ikke et reisedokument. Har du beskyttelse som flyktning, kan du søke reisebevis for flyktninger etter utlendingsloven § 64. Har du opphold etter en asylsøknad uten flyktningstatus, kan du få utlendingspass når forholdet til hjemlandets myndigheter tilsier det. Begge krever en egen søknad.
Hawa og Samuel
Hawa kom til Norge som asylsøker i 2020 uten pass. Hun fikk beskyttelse som flyktning uten begrensninger i 2021, og botiden regnes fra hun søkte asyl. Hun har svart på alt UDI har spurt om, og har aldri vært bedt om å skaffe dokumenter fra hjemlandet. I 2026 har hun mer enn fem års botid, har bestått prøvene og jobber fullt. Mangelen på pass er ikke noe hinder. Hun kan få permanent opphold.
Samuel kom samme år og fikk en begrenset tillatelse fordi UDI tvilte på identiteten hans. Vedtaket ba ham legge fram fødselsattest og et ID-dokument. Han har ikke gjort det. Han kan ikke få permanent opphold, og årene på den begrensede tillatelsen teller ikke. Hadde Samuel også gitt et falskt navn ved ankomst, kunne det i tillegg blitt sett som aktiv motarbeiding etter § 62 fjerde ledd.
Kort oppsummert
- Permanent opphold uten pass er mulig, fordi § 62 ikke krever pass.
- Søknaden kan avslås hvis du aktivt har motarbeidet avklaring av identiteten etter at du kom til Norge.
- En begrenset tillatelse på grunn av tvil om identitet gir som regel ikke permanent opphold, og tiden teller ikke.
- Uriktige opplysninger om identitet kan føre til tilbakekall senere, også av en permanent tillatelse.
- Statsborgerskap krever klarlagt identitet, så kravet blir strengere i neste steg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.