Må barnet ha pass for å søke familieinnvandring?

Hvorfor UDI krever pass i barnets søknad

Alle som søker oppholdstillatelse, må dokumentere hvem de er. Det gjelder også barn, og også spedbarn. UDI skriver at den beste måten er et gyldig pass, et reisedokument, en fødselsattest eller andre dokumenter med bilde utstedt av myndighetene i hjemlandet. I listen over krav for familieinnvandring står det at et gyldig pass som regel godtas.

Kravet har to formål. UDI må vite at personen som får tillatelse, er den hun eller han sier, og UDI må kunne knytte barnet til forelderen i Norge. Passet viser barnets identitet. Fødselsattesten viser hvem foreldrene er. De fleste søknader trenger begge deler.

Utlendingsloven § 83 gir utlendinger en plikt til å medvirke til å avklare identiteten sin når myndighetene krever det. For et barn er det i praksis foreldrene som må skaffe dokumentene.

Hva som skjer hvis barnet mangler pass

UDI skriver at en søknad uten pass i de fleste tilfeller blir avslått. Manglende pass er altså ikke bare noe som gjør saken tregere. Det kan være grunnen til at barnet får nei.

Derfor bør passet være på plass før søknaden leveres. Har barnet et pass som snart går ut, er det tryggere å fornye det først. Mange land krever samtykke fra begge foreldrene for å utstede pass til et barn, og noen steder tar det lang tid. Planlegg ut fra det.

Har barnet aldri hatt pass, og forelderen i Norge ikke har beskyttelse, er utgangspunktet at familien må skaffe det. UDI vurderer hvilke andre dokumenter som kan godtas, men familien må regne med at pass blir etterspurt.

Unntak når forelderen har beskyttelse i Norge

Det viktigste unntaket gjelder familier der søkeren, eller den søkeren skal gjenforenes med, har fått beskyttelse (asyl) i Norge. UDI skriver at du da ikke blir bebreidet hvis du ikke har pass eller ikke kan skaffe det. Det skyldes at det kan være farlig eller umulig å kontakte myndighetene i landet familien har flyktet fra. Etter § 83 kan ingen pålegges å medvirke til å avklare identiteten på en måte som strider mot et behov for beskyttelse.

UDI prøver da å fastslå identiteten på andre måter, for eksempel ved at søkeren forklarer i detalj om livet sitt og familien i hjemlandet. Andre dokumenter med bilde, skolebevis og dåpsattester kan også hjelpe. Har UDI tvil, kan de be om DNA-test, aldersundersøkelse eller intervju.

UDI anbefaler likevel å legge fram pass når det er mulig.

Barn født i Norge og norske barn

Barn født i Norge av utenlandske foreldre har sine egne regler. UDI skriver at en norsk fødselsattest som hovedregel er nok til å dokumentere identiteten til barnet. Det forutsetter at foreldrenes identitet er sannsynliggjort, og at barnets statsborgerskap og etternavn stemmer med foreldrenes. Barnet bør likevel få pass fra foreldrenes hjemland, fordi det trengs for å reise.

Er barnet norsk statsborger, for eksempel fordi en av foreldrene er norsk, trenger det ikke oppholdstillatelse i det hele tatt. Da skal barnet ha norsk pass, som søkes ved nærmeste norske ambassade eller generalkonsulat. Les mer om pass til barn når foreldrene er uenige.

Feil identitet kan få følger senere

Det kan være fristende å bruke et pass med feil navn eller fødselsdato for å få saken gjennom. UDI skriver at det kan få betydning for om du får bli i Norge og hvilken tillatelse du kan få, hvis de ikke tror på identiteten. Viser det seg senere at det er gitt uriktige opplysninger, kan tillatelsen kalles tilbake etter utlendingsloven § 63. Det kan ramme barnet mange år etterpå, også når det skal søke permanent opphold eller statsborgerskap.

Kort oppsummert

• Barnet må dokumentere identiteten sin. Et gyldig pass er det vanlige kravet når barnet søker hos UDI.
• Uten pass blir søknaden i de fleste tilfeller avslått.
• Har forelderen i Norge beskyttelse, blir barnet ikke bebreidet for å mangle pass, og UDI prøver andre måter å fastslå identiteten på.
• For barn født i Norge er norsk fødselsattest som hovedregel nok.
• Uriktige opplysninger om identitet kan føre til at tillatelsen kalles tilbake senere.