Hva blir vi spurt om i intervju om familieinnvandring?

Hvem som blir kalt inn til intervju

UDI ber om intervju i noen saker om familieinnvandring for å få mer informasjon. UDI oppgir at det blant annet gjelder søknader der søkeren har et forhold til en norsk person under 25 år eller en person under 25 år som bor i Norge. Det gjelder også de fleste søknader fra statsløse og fra enkelte land, blant annet Afghanistan, Pakistan, Tyrkia, Iran, Irak og de fleste afrikanske land. Andre saker kan også få intervju, for eksempel når UDI har spørsmål om ekteskapet.

Loven har i tillegg et eget krav i utlendingsloven § 56 fjerde ledd. Er ekteskapet inngått i utlandet etter at referansepersonen (den som bor i Norge) flyttet hit, kan tillatelse som hovedregel ikke gis før referansepersonen har kommet tilbake til Norge og vært til intervju.

Innkallingen kommer fra politiet eller ambassaden, og UDI varsler på e-post eller SMS. Søkeren og referansepersonen intervjues vanligvis hver for seg, fordi den ene er i utlandet og den andre i Norge.

Spørsmål i intervju om familieinnvandring: dette spør de om

UDI skriver selv bare at dere «blant annet» vil få spørsmål om forholdet. Det er ingen offentlig spørreliste. Men spørsmålene følger de forholdene UDI ser på når de vurderer ekteskapet. Vanlige tema er:

• Hvordan og når dere møttes første gang, og hvem som tok kontakt.
• Hvor ofte dere har vært sammen, hvor dere har vært, og hvor lenge hver gang.
• Hvordan dere holder kontakten nå: telefon, video, meldinger, hvilke apper og hvilket språk.
• Frieriet og bryllupet: når dere bestemte dere, hvem som var der, hvor vielsen skjedde.
• Hverandres familie: foreldre, søsken og barn fra tidligere forhold.
• Hverandres hverdag: jobb, utdanning, bosted, helse og interesser.
• Planene i Norge: hvor dere skal bo, hva søkeren skal gjøre, og om dere vil ha barn.
• Tidligere ekteskap og tidligere søknader om opphold.

Hvis referansepersonen er ung, kan intervjuet også handle om hvordan ekteskapet kom i stand, og om begge ønsket det. Formålet er da å avdekke tvangsekteskap. Se hva som regnes som tvangsekteskap.

Hvorfor dere får spørsmål om detaljer

Mange par blir overrasket over hvor konkrete spørsmålene kan være. Det kan for eksempel gjelde hva svigermoren heter, hvor dere bodde i bryllupsuka, eller hva søsteren til ektefellen jobber med.

Grunnen er at par som faktisk har levd et liv sammen, vanligvis kjenner til slike ting uten å måtte tenke seg om. Det er ikke enkeltspørsmålene som teller, men om svarene samlet gir et bilde av to mennesker som kjenner hverandre. Ingen forventer at dere husker datoer eller detaljer likt. Små forskjeller er normale, og to personer som forteller om samme hendelse, legger ofte vekt på ulike ting. Det er bedre å si at du ikke husker, enn å gjette. Et gjettet svar som viser seg å være feil, kan se ut som en motsigelse.

Tolk, møteplikt og referat

UDI skriver at den som ikke kan norsk, må ha med seg en som kan oversette. Hør med politiet eller ambassaden hva som gjelder der dere skal intervjues.

Etter utlendingsloven § 83 kan politiet og UDI pålegge søkeren å møte personlig for å gi opplysninger. Møter ikke søkeren, kan saken bli avgjort på det grunnlaget UDI har, og det kan gi avslag.

Det blir skrevet referat fra intervjuet, og referatet blir en del av saken. Dere har rett til innsyn i sakens dokumenter etter forvaltningsloven § 18. Det betyr at dere kan be om å få lese referatet. Er noe gjengitt feil, er det lurt å sende en skriftlig retting til UDI så raskt som mulig.

Etter intervjuet

Politiet eller ambassaden sender saken tilbake til UDI, og dere får beskjed når den er mottatt. UDI behandler saken videre og fatter vedtak. Intervju gjør vanligvis at saken tar lengre tid.

Mener UDI at svarene taler mot dere, skal dere som hovedregel få opplysningene forelagt og mulighet til å forklare før vedtaket.

Kort oppsummert

• Spørsmål i intervju om familieinnvandring handler om forholdet: hvordan dere møttes, kontakten, bryllupet, familiene og planene i Norge.
• Søkeren intervjues vanligvis i utlandet og referansepersonen hos politiet i Norge, hver for seg.
• UDI har ingen offentlig spørreliste, men spør ofte om konkrete detaljer fra hverdagen.
• Små ulikheter i svarene er normale. Det er helheten som vurderes.
• Dere kan be om innsyn i referatet og rette opp feil.