Fireårskravet ved familieetablering: hvem det gjelder og unntakene

Hva fireårskravet går ut på

Regelen står i utlendingsloven § 40 a. Den har vært i kraft siden 1. januar 2010. Formålet var å redusere antallet asylsøkere uten behov for beskyttelse og å gi et incentiv til å ta arbeid og utdanning i Norge.

Loven skiller mellom to situasjoner. Familiegjenforening er når familien fantes før referansepersonen kom til Norge, for eksempel en flyktning som var gift i hjemlandet. Familieetablering er når referansepersonen finner en partner etter at hun eller han kom hit. Fireårskravet gjelder bare familieetablering.

Kravet stilles til referansepersonen, ikke til søkeren. Det er referansepersonens arbeid og studier i Norge som teller.

Hvilke referansepersoner fireårskravet gjelder for

§ 40 a første ledd lister opp tillatelsene som utløser kravet. Det gjelder når referansepersonen har

• asyl (flyktningstatus),
• tillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning,
• kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon,
• tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge,
• tillatelse som familiemedlem, eller
• permanent oppholdstillatelse på grunnlag av en av tillatelsene over.

Står referansepersonens tillatelse ikke på listen, gjelder ikke kravet. Norske og nordiske borgere er ikke omfattet, og heller ikke arbeidsinnvandrere og studenter. Blir en flyktning norsk statsborger, er hun eller han ikke lenger omfattet av listen, og kravet gjelder ikke for søknader etter det.

Permanent oppholdstillatelse fjerner ikke kravet hvis den bygger på en av tillatelsene i listen. En flyktning som senere har fått permanent oppholdstillatelse, må fortsatt oppfylle fireårskravet.

Hvilke søkere som omfattes

Kravet gjelder for ektefeller etter § 40. Gjennom henvisninger gjelder det også for disse:

• samboere som har barn sammen, når barnet ble unnfanget etter at referansepersonen kom til Norge (§ 41 annet ledd),
• samboere som venter barn sammen (§ 41 tredje ledd),
• forlovede som skal gifte seg i Norge (§ 48).

Samboere som søker fordi de har bodd sammen i minst to år, er ikke omfattet. § 41 første ledd viser ikke til § 40 a. Kravet gjelder heller ikke for barn som søker familieinnvandring med foreldrene sine, eller for foreldre som søker til barn i Norge.

Når fireårskravet ikke gjelder

Loven har to faste unntak og én skjønnsregel. I tillegg har forskriften et eget unntak for alder.

Det første faste unntaket gjelder når ekteskapet var inngått, eller dere hadde unnfanget barn, før referansepersonen reiste inn i Norge. Det er da en familiegjenforening og ikke en familieetablering.

Det andre faste unntaket gjelder når dere giftet dere eller unnfanget barn mens begge hadde oppholdstillatelse i Norge. Har søkeren for eksempel bodd i Norge som student og giftet seg med en flyktning her, gjelder ikke kravet. Et besøksvisum er ikke en oppholdstillatelse.

Det tredje faste unntaket står i utlendingsforskriften § 9-1 siste ledd. Det gjøres unntak fra fireårskravet når referansepersonen har fylt 67 år.

I tillegg sier § 40 a tredje ledd at det kan gjøres unntak når særlige grunner, blant annet hensynet til familiens enhet, taler for det. Loven gir ingen liste over slike grunner. Det er en skjønnsregel, og den brukes ikke bare fordi kravet føles urimelig i saken.

Hva som teller som arbeid og utdanning

Hva som teller, står i utlendingsforskriften § 9-1. Arbeidet eller utdanningen må til sammen utgjøre heltids aktivitet (fulltid). Fulltidsarbeid er en stilling på 100 prosent, normalt 37,5 timer i uken. Heltids høyere utdanning er minst 60 studiepoeng i året.

Disse aktivitetene teller etter forskriften:

• inntektsgivende arbeid,
• grunnskole og videregående opplæring,
• universitet og høyskole,
• introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven,
• kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven, og kvalifiseringstiltak med tilsvarende innhold,
• omsorg for barn i 46 uker etter fødsel eller adopsjon, hvis referansepersonen har opptjent rett til foreldrepenger (fem uker mer for hvert barn ut over ett ved flerbarnsfødsel eller adopsjon av flere barn samtidig).

Perioder med sykepenger, uførepensjon eller alderspensjon fra folketrygden regnes som arbeid. Stillingsbrøken settes lik den prosenten ytelsen utgjør av full stilling. Halve sykepenger gir altså 50 prosent.

Aktivitetene kan kombineres så lenge de til sammen utgjør fulltid. UDI nevner som eksempel å studere 50 prosent og jobbe 50 prosent i fire år, eller to år i introduksjonsprogram og deretter to år i fulltidsjobb. Hver måned med samlet fulltidsaktivitet teller.

Kravet kan også oppfylles med inntekt. Fra 1. september 2026 står regelen i utlendingsforskriften § 9-1 fjerde ledd. Et kalenderår regnes som heltid hvis referansepersonen har hatt arbeidsinntekt på minst 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), som er det samme som kravet til tidligere inntekt i § 10-9. Beløpet regnes ut med gjennomsnittlig G for det året. Også enkeltmåneder teller som heltid, når arbeidsinntekten var minst en tolvdel av årsbeløpet.

Innreisetidspunktet avgjør mye

Både kravet og unntakene knytter seg til «tidspunktet for referansepersonens innreise i riket». Det er datoen referansepersonen kom til Norge, ikke datoen tillatelsen ble gitt. For en flyktning er det som regel den dagen hun eller han kom som asylsøker.

Det betyr at et ekteskap inngått mens referansepersonen var asylsøker i Norge, er inngått etter innreisen. Det gir ikke unntak, selv om ingen av dem hadde tillatelse ennå. Unntaket for par der begge hadde oppholdstillatelse, krever at begge faktisk hadde en tillatelse da de giftet seg eller unnfanget barnet. Asylsøkere har ikke det.

For samboere med barn er det tidspunktet barnet ble unnfanget som teller, ikke fødselen. Et barn som ble født etter at referansepersonen kom til Norge, kan derfor likevel være unnfanget før innreisen, og da gjelder ikke kravet.

Slik dokumenteres de fire årene

Har referansepersonen hatt høy nok inntekt i et kalenderår, trenger hun eller han ikke dokumentere arbeid eller studier for det året. For resten av fireårsperioden må referansepersonen dokumentere at hun eller han har vært i fulltidsarbeid eller fulltidsutdanning i Norge.

Aktuelle bevis kan være arbeidsavtaler, bekreftelse fra kommunen på deltakelse i introduksjonsprogrammet, karakterutskrifter med studiepoeng og vedtak fra NAV om foreldrepenger, sykepenger eller pensjon. Perioder som ikke er dokumentert, regnes ikke med.

Hvis kravet ikke er oppfylt

Er fireårskravet ikke oppfylt og ingen unntak passer, avslår UDI søknaden. Avslaget kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaket kom frem, etter forvaltningsloven § 29.

Ofte er det mer praktisk å vente. Når referansepersonen har fått de fire årene, kan søkeren søke på nytt. Et avslag fordi fireårskravet ikke var oppfylt, betyr ikke at ekteskapet er underkjent.

Fireårskravet og de andre kravene

Fireårskravet kommer i tillegg til de andre vilkårene, ikke i stedet for dem. Referansepersonen må normalt også oppfylle inntektskravet, og begge parter må som hovedregel ha fylt 24 år etter § 41 a.

Det kan derfor hende at kravet om fire år er oppfylt, men at søknaden likevel avslås fordi inntekten er for lav. Det motsatte kan også skje.

Kort oppsummert

• Fireårskravet i familieinnvandring krever at referansepersonen har jobbet eller studert fulltid i Norge i til sammen fire år.
• Kravet gjelder bare referansepersoner med beskyttelse, humanitær tillatelse, familietillatelse eller permanent opphold på slikt grunnlag.
• Det gjelder ektefeller, forlovede og samboere med eller i vente av barn, men ikke samboere som søker etter to års samliv.
• Var dere gift eller ventet barn før innreisen, eller skjedde det mens begge hadde oppholdstillatelse i Norge, gjelder ikke kravet. Det gjelder heller ikke når referansepersonen har fylt 67 år.
• Introduksjonsprogram, norskopplæring, utdanning, kvalifiseringsprogram, foreldrepermisjon, sykepenger, pensjon og høy nok arbeidsinntekt kan telle.