§ 126. Grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35

Kort oppsummert

Nasjonale interesser og utenrikspolitikk kan begrunne avslag, vilkår, bortvisning eller utvisning, men også gunstige vedtak.
Utvisning kan besluttes selv om personen har vern mot utsendelse, men vernet hindrer iverksetting.
Uforholdsmessig utvisning eller tilbakekall kan ikke besluttes, og barnets beste er et grunnleggende hensyn.
Fritt rettsråd uten behovsprøving gis i visse asyl- og vernesaker.

Lovteksten ordrett

§ 126. Betydningen av grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn i saker etter utlendingsloven

Av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn kan det treffes vedtak eller beslutning om å nekte en tillatelse eller rettighet som ellers kunne blitt innvilget etter loven eller forskriften. Tilsvarende kan det settes begrensninger eller vilkår, eller treffes vedtak om bortvisning.

Av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser kan det treffes vedtak om utvisning. Vernet mot utsendelse i § 73 første til tredje ledd er ikke til hinder for at det treffes vedtak om utvisning. En flyktning etter § 28 første ledd bokstav a kan ikke nektes eller fratas anerkjennelse som flyktning på grunn av grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Dersom en flyktning etter § 28 første ledd bokstav b utvises av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, mister vedkommende retten til anerkjennelse som flyktning. For både flyktninger etter § 28 første ledd bokstav a og b opphører enhver gyldig oppholdstillatelse å gjelde straks det er truffet vedtak om utvisning i førsteinstans, med mindre førsteinstansen, klageinstansen eller domstolen beslutter at denne virkningen skal utsettes. I stedet for vedtak om utvisning kan det treffes vedtak om tilbakekall av oppholdstillatelse og av andre rettigheter som er gitt etter utlendingsloven.

Det kan ikke treffes vedtak om utvisning eller tilbakekall etter annet ledd dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn kan en utlending innvilges oppholdstillatelse i Norge, eller det kan treffes annet vedtak eller beslutning til utlendingens fordel.

Selv om utlendingen blir utvist, bortvist eller for øvrig får et vedtak som innebærer at vedkommende mangler et lovlig oppholdsgrunnlag, kan ikke vedkommende pålegges å forlate landet i strid med vernet mot utsendelse etter § 73.

I tillegg til den retten til fritt rettsråd uten behovsprøving som følger av § 92 første og annet ledd, skal det gis fritt rettsråd uten behovsprøving i forbindelse med saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet, dersom

utlendingen har søkt oppholdstillatelse etter § 28 eller har påberopt seg vernet mot utsendelse etter § 73, og
saken kan berøre utenrikspolitiske hensyn eller grunnleggende nasjonale interesser.

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder om forholdet til saksbehandlingsreglene i lovens kapittel 11 og om unntak fra retten til fritt rettsråd.

Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 126

Hva betyr dette?

Paragrafen er grunnregelen i kapittel 14. Den gir myndighetene en særskilt hjemmel når hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitikk trekker i en annen retning enn de vanlige reglene. Etter første ledd kan de da avslå en tillatelse eller en rettighet utlendingen ellers ville hatt krav på, sette begrensninger eller vilkår, eller bortvise. Etter fjerde ledd virker hjemmelen også motsatt: oppholdstillatelse eller et annet gunstig vedtak kan gis ut fra de samme hensynene.

Andre ledd gjelder utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Vernet mot utsendelse i § 73 hindrer ikke selve vedtaket, men vedtaket kan ikke iverksettes så lenge vernet består. En flyktning etter § 28 første ledd bokstav a kan ikke fratas anerkjennelsen på dette grunnlaget. En flyktning etter bokstav b mister derimot retten til anerkjennelse ved utvisning. For begge grupper opphører oppholdstillatelsen straks utvisning er vedtatt i første instans, med mindre første instans, klageinstansen eller domstolen utsetter virkningen. Tilbakekall av tillatelsen kan brukes i stedet for utvisning.

Utvisning eller tilbakekall etter annet ledd kan ikke besluttes hvis det blir uforholdsmessig, altså for inngripende, for utlendingen eller nærmeste familie. Vurderingen ser på hvor alvorlig forholdet er og hvor sterk tilknytning utlendingen har til Norge. Er barn berørt, må barnets beste veie som et grunnleggende hensyn. Femte ledd sier at en person som utvises, bortvises eller mister oppholdsgrunnlaget, ikke kan sendes ut på en måte som bryter med utsendelsesvernet i § 73.

Sjette ledd gir fritt rettsråd uten behovsprøving (uavhengig av inntekt) hos Utlendingsdirektoratet når utlendingen har søkt oppholdstillatelse som flyktning etter § 28 eller påberopt vern etter § 73, og saken kan røre utenrikspolitikk eller nasjonale interesser. Dette kommer i tillegg til retten etter § 92 første og annet ledd. Regjeringen kan i forskrift gi regler, blant annet om unntak fra retten til fritt rettsråd.

Kapittel 14 fortsetter med § 127 om hvem som treffer vedtak, § 128 om departementets instruksjonsmyndighet, § 129 om klage og § 130 om tvangsmidler. § 131 slår fast at tvisteloven gjelder, § 132 gir søksmålsfrister og § 133 handler om særskilt advokat. Andre paragrafer som viser hit, er blant annet § 31 om utelukkelse fra flyktningstatus, § 63 om tilbakekall av oppholdstillatelse, § 73 om absolutt vern mot utsendelse og § 108 om straff.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i utlendingsloven →