§ 132. Søksmålsfrist og krav om klage før søksmål i saker om nasjonale interesser

Paragrafen har to hovedregler om domstolsprøving av vedtak i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. For det første må utlendingen ha klaget, og klagen må være avgjort av den høyeste klageinstansen som er åpen, før det kan reises søksmål om vedtakets gyldighet eller krav om erstatning. For det andre er fristen kort. Saken må bringes inn for tingretten innen én måned fra underretningen om vedtaket kom fram til utlendingen.

Første ledd sier også at forvaltningsloven § 27 b annet punktum ikke gjelder. Den regelen gir ellers rett til å reise søksmål når det er gått seks måneder siden klagen først ble satt fram, og forsinkelsen ikke skyldes klageren. I saker etter kapittel 14 gir altså ikke seks måneders ventetid rett til å gå til retten. Utlendingen må vente til klagen er avgjort.

Fristen på en måned kan settes til side. Oppfriskning (en ny frist etter at fristen er oversittet) kan gis i to tilfeller. Det ene er at det legges fram opplysninger om vesentlige fakta som var ukjent eller ikke hadde inntruffet da saken ble avgjort, og utlendingen går til retten så snart som mulig etter at opplysningene ble kjent. Det andre er at en bindende avgjørelse fra en internasjonal domstol eller lignende forhold tilsier at vedtaket kan bygge på feil bruk av folkeretten.

Paragrafen må ses sammen med de øvrige reglene i kapittel 14. § 129 regulerer hvem som er klageinstans, og § 131 slår fast at tvisteloven ellers gjelder. §§ 133 til 136 har regler om den særskilte advokaten. De tar for seg oppnevning av advokaten, advokatens rolle, behandling av hemmelige opplysninger i tvisteloven § 22-1 og kommunikasjon mellom advokaten, utlendingen og dennes prosessfullmektig. § 130 om tvangsmidler og § 128a om utveksling av opplysninger mellom offentlige organer står også i kapittelet.