§ 121. Bortvisning av EØS-borgere og familiemedlemmer

Bortvisning betyr at en person nektes innreise eller sendes ut kort tid etter ankomst. Denne paragrafen gir reglene for bortvisning av EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Første ledd nevner flere grunner. Én er at personen ikke kan vise gyldig pass eller annet godkjent reisedokument. En annen er at personen kommer inn eller bor her uten rett etter kapittelets regler, og heller ikke har rett etter lovens vanlige regler. Den tredje er at det finnes forhold som gir grunnlag for utvisning.

Enkelte utlendinger har en snevrere beskyttelse. Det gjelder arbeidstakere i et EØS-foretak som kommer for å utføre en tjeneste eller etablere seg her (omtalt i § 110 fjerde ledd), når de har oppholdsrett etter § 111 annet ledd eller § 114 annet ledd. De kan bare bortvises når det finnes grunnlag for utvisning.

Fristen på sju dager er viktig. Sak om bortvisning på grunn av manglende dokumenter eller rettigheter må reises ved innreisen, eller senest innen sju dager. Etter det kan en person som ikke har oppholdsrett etter kapittelet, fortsatt bortvises, men da ved vedtak fra Utlendingsdirektoratet. Slike saker forberedes av politiet. Regjeringen kan i forskrift bestemme at politiet selv kan treffe bortvisningsvedtak. Eksempel: Kommer en EØS-borger uten gyldig reisedokument, må saken om bortvisning reises ved innreisen eller innen sju dager.

Bortvisning henger sammen med de andre reglene i kapittel 13. Hvem som har oppholdsrett, følger av §§ 111 til 116. Kort opphold på inntil tre måneder står i § 111, og lengre opphold i §§ 112 til 114. Varig oppholdsrett behandles i §§ 115 og 116. Er det grunnlag for utvisning, styres vurderingen av § 122 om offentlig orden og sikkerhet og § 123 om folkehelse, og § 124 slår fast at utvisning stenger for senere innreise. Dokumentene som viser oppholdsretten, behandles i §§ 117 til 119, og tilbakekall står i § 120.