§ 113. Oppholdsrett for familiemedlemmer som selv er EØS-borgere

Paragrafen regulerer oppholdsretten til familiemedlemmer som selv er EØS-borgere, og som følger med eller kommer til en annen EØS-borger med oppholdsrett. Retten er avledet: den henger sammen med den andre personens rett, og består så lenge den gjør det. Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, er dekket av § 114.

Første ledd gjelder familie til en EØS-borger som har rett etter § 112 første ledd bokstav a, b eller c, altså som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter eller økonomisk selvhjulpen. Andre ledd gjelder ektefelle, samboer og forsørget barn under 21 år til en EØS-borger som har rett etter bokstav d, som er studentgrunnlaget. Her er kretsen altså snevrere.

Tredje ledd gjelder når EØS-borgeren reiser ut av landet eller dør. Familiemedlemmer som er EØS-borgere beholder da retten så lenge de selv oppfyller vilkårene i § 112 første ledd, for eksempel ved å ha arbeid eller nok midler. Barn og den som har foreldreansvaret beholder uansett retten så lenge barnet går på en godkjent utdanningsinstitusjon. Fjerde ledd sier at et familiemedlem som får skilsmisse eller opphør av samboerskap beholder retten på samme måte, så lenge vedkommende selv oppfyller vilkårene i § 112 første ledd.

Eksempel: Et ektepar er begge EØS-borgere, og den ene har oppholdsrett som arbeidstaker. Den andre har oppholdsrett som familiemedlem. Ved skilsmisse beholder den andre retten hvis vedkommende selv kan oppfylle vilkårene i § 112 første ledd.

Kongen kan gi forskrift om en videre oppholdsrett for personer med foreldreansvar. Sammenhengen i kapittelet er slik: § 112 er grunnlaget, § 114 gir tilsvarende rett til familiemedlemmer uten EØS-statsborgerskap, § 115 gir varig oppholdsrett etter fem år, og § 117 krever registrering når oppholdet varer over tre måneder. Bortvisning etter § 121 viser også til denne paragrafen.