§ 111. Oppholdsrett for EØS-borgere i inntil tre måneder

Paragrafen gir EØS-borgere som har gyldig pass eller identitetskort rett til å oppholde seg i Norge i inntil tre måneder. Det er den enkleste formen for oppholdsrett i kapittelet. Vilkåret er at personen ikke blir en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger. Hva som ligger i «urimelig byrde», kan Kongen utdype i forskrift, sammen med hvordan oppholdstiden regnes.

Retten gjelder også for familiemedlemmer som ikke selv er EØS-borgere, så lenge de følger eller kommer sammen med EØS-borgeren og har gyldig pass. Det samme gjelder utlendinger som nevnt i § 110 fjerde ledd, det vil si arbeidstakere i et foretak i et EØS-land som skal utføre en tjeneste eller etablere seg i Norge. Også de må ha gyldig pass. Hvem som regnes som familiemedlem, er definert i § 110.

Arbeidssøkende har lenger tid. En arbeidssøkende EØS-borger, og familien, har rett til å bli i inntil seks måneder, og i særlige tilfeller også utover det. Kongen kan gi regler om hva som er særlige tilfeller, om meldeplikt for arbeidssøkende og om hvem de skal melde seg for. Eksempel: En EØS-borger kommer til Norge for å lete etter jobb og har gyldig pass. Vedkommende har rett til å bli i inntil seks måneder som arbeidssøkende, så lenge vedkommende ikke blir en urimelig byrde for velferdsordningene.

Etter tre måneder er det § 112 som gjelder, for personer som for eksempel jobber eller studerer. Oppholdsrett etter § 111 gir altså en overgangsperiode, mens §§ 112 og 113 gjelder for lengre opphold. Blir EØS-borgeren over tre måneder etter § 112 eller § 113, må vedkommende registrere seg etter § 117, med tre måneders frist fra innreisedatoen.

Flere paragrafer viser tilbake hit, blant dem § 121 om bortvisning, §§ 122 og 123 om utvisning, § 125a om britiske borgere og § 90 c om tidspunktet for iverksetting av vedtak. Kapittelets utgangspunkt om hvem som omfattes, står i § 109 og § 110.