Hva skjer hvis jeg registrerer meg for sent som EØS-borger?

Bot er den direkte følgen av å registrere seg for sent

Etter utlendingsloven § 117 skal en EØS-borger som bor i Norge i mer enn tre måneder, registrere seg innen tre måneder fra innreisedatoen. Bryter du denne plikten, står straffen i utlendingsloven § 108 første ledd: den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å registrere seg, straffes med bot.

Loven nevner bare bot, ikke fengsel. Det er politiet og påtalemyndigheten som avgjør om forholdet skal følges opp, og loven sier ikke hvor stor boten skal være. Har du glemt fristen eller ikke visst om den, kan det regnes som uaktsomt, så uvitenhet fritar deg ikke automatisk.

En bot kan ha betydning senere. Les om hvordan en bot påvirker en søknad om statsborgerskap hvis du vurderer å søke om det på sikt.

Hvorfor oppholdsretten ikke faller bort

Oppholdsretten og registreringen er to forskjellige ting. Retten til å bo i Norge følger av utlendingsloven § 112 når du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller har nok egne midler med sykeforsikring. Registreringen er bare en plikt til å melde fra.

UDI har opplyst at en bot for manglende registrering ikke får konsekvenser for selve oppholdsretten. Har du hatt jobb hele tiden, har du hatt oppholdsrett hele tiden, også i månedene før du ble registrert.

Registrere for sent som EØS-borger: slik retter du det opp

Du gjør det samme som om du var i tide. Bestill time på UDIs nettsider, og møt hos politiet eller på et servicesenter for utenlandske arbeidstakere med gyldig ID-kort eller pass og dokumentasjon på grunnlaget ditt. Det koster heller ikke noe å registrere seg for sent.

Fortell når du kom til Norge. Har du papirer som viser det, for eksempel arbeidskontrakt med startdato, lønnsslipper, en leiekontrakt eller flybillett, er det lurt å ta dem med. Mangler en EØS-borger registreringsbevis, legger UDI til grunn datoen for folkeregistreringen som første dag med opphold, med mindre noe annet er dokumentert. Derfor lønner det seg å kunne vise den riktige datoen selv.

Når problemet er mer enn sen registrering

Sen registrering er et lite problem hvis du hele tiden har hatt et grunnlag. Det er verre hvis du ikke har hatt det. En EØS-borger som kom for å søke jobb og har vært her i ti måneder uten å få arbeid, har ikke bare registrert seg for sent. Hun har vært her lenger enn seks måneder uten grunnlag, med mindre det er et særlig tilfelle.

Uten grunnlag kan politiet ikke registrere deg, fordi du ikke kan legge fram dokumentasjon på oppholdsrett. Den som oppholder seg i Norge uten oppholdsrett, kan i tillegg bortvises etter utlendingsloven § 121. Får du jobb, får du et nytt grunnlag fra den dagen du begynner.

Ta vare på dokumentasjonen for de første månedene

Den største praktiske ulempen ved sen registrering kommer ofte flere år senere. Når du skal vise at du har bodd lovlig i Norge i fem år, eller når Nav vurderer om du har lovlig opphold, holder det ikke å vise til registreringsbeviset. Da må du dokumentere hva du gjorde i hele perioden.

Det samme gjelder hvis du bare skal jobbe her noen måneder. Planer endrer seg, og blir du boende, er det enklere å dokumentere oppholdet når du har registrert deg i tide.

Ta derfor vare på arbeidskontrakter, lønnsslipper, skattemeldinger og leiekontrakter, også for tiden før du ble registrert. UDI fører ikke løpende kontroll med EØS-borgere etter registreringen, så det er du som må kunne vise at du har oppfylt vilkårene.

Kort oppsummert

• Registrere for sent som EØS-borger kan gi bot etter utlendingsloven § 108 første ledd.
• Boten tar ikke fra deg oppholdsretten hvis du har jobbet, studert eller hatt et annet grunnlag.
• Registrer deg så snart du oppdager det, og ta med papirer som viser når du kom.
• Har du vært her uten grunnlag, er problemet manglende oppholdsrett, ikke bare sen registrering.
• Ta vare på dokumentasjon for hele perioden, fordi du kan trenge den for varig oppholdsrett.