Hvilket forliksråd skal forliksklagen sendes til?
Forliksklagen sendes til forliksrådet i kommunen der motparten har sitt alminnelige verneting. For en privatperson er det kommunen hun bor i. For et foretak er det stedet forretningskontoret ligger ifølge Foretaksregisteret. At du selv bor et annet sted, eller at avtalen skulle oppfylles et annet sted, endrer ikke dette for pengekrav.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: der motparten hører hjemme
Verneting betyr hvilken domstol, eller her hvilket forliksråd, som har kompetanse til å behandle saken på stedet. Det alminnelige vernetinget er det stedet saken som hovedregel kan reises, og det følger saksøkte, ikke deg. Det står i tvisteloven § 4-4.
Du finner riktig forliksråd ved å se hvilken kommune motparten hører hjemme i.
Slik finner du motpartens verneting
Reglene i § 4-4 varierer etter hvem du går til sak mot:
- En privatperson har verneting der hun har bopel. Bor hun i flere kommuner, for eksempel hos begge foreldre eller med en bolig i hver kommune, kan du velge mellom dem.
- Et foretak i Foretaksregisteret har verneting der forretningskontoret ligger ifølge registreringen. Det er adressen i registeret som gjelder, ikke der butikken du handlet i ligger.
- En kommune har verneting der hovedadministrasjonen ligger, og staten i Oslo.
- Foreninger og andre virksomheter uten registrering har verneting der styret har sitt sete.
- Et dødsbo har verneting der boet behandles.
For privatpersoner er folkeregisteret og postadressen vanligvis nok. Er du usikker på hvor hun bor, bør du finne ut det før du sender klagen, siden klagen ellers ikke kan forkynnes.
Hvorfor spiller ikke din egen bosted noen rolle?
Mange tror de kan sende klagen til sitt eget forliksråd. Det kan du bare gjøre i særlige tilfeller. Loven har noen regler om verneting som saksøkeren kan velge, blant annet der en fast eiendom ligger og der en skade skjedde (§ 4-5). Det finnes også en regel om at saker om avtaler kan reises der forpliktelsen skal oppfylles. Den regelen gjelder ikke for pengekrav når den du krever penger av har alminnelig verneting i Norge. En kunde i Tromsø som ikke har betalt for en vare kjøpt fra en selger i Stavanger, må altså som hovedregel saksøkes i Tromsø, selv om selgeren sitter i Stavanger.
Det er også mulig å avtale et annet verneting. Står det i en avtale at tvister skal behandles i en bestemt by, kan det gjelde. For forbrukere er det en vesentlig begrensning: en avtale om verneting som er inngått før tvisten oppstod, er ikke bindende for forbrukeren (§ 4-6). Står det «verneting Oslo» i vilkårene du aksepterte da du kjøpte noe privat, kan selgeren som hovedregel ikke bruke det mot deg.
Hva skjer hvis du sender klagen til feil råd?
Klagen blir ikke automatisk avvist. Tvisteloven § 6-3 sier at en klage som er inngitt til feil forliksråd, henvises til rett forliksråd etter § 4-7. Det betyr at den skal sendes videre. Det kan likevel koste tid, og motparten kan få et nytt tidspunkt å forholde seg til.
Sjekk i tillegg om saken i det hele tatt skal til forliksrådet. Familiesaker og noen andre saker behandles ikke der (§ 6-2).
fakturakrav mot et firma som har flyttet
Nadia Rahimi driver et lite regnskapsbyrå i Drammen. Lund Bygg AS skylder henne 24 000 kroner for bokføring. Firmaet holdt til i Drammen da hun leverte tjenesten, men har flyttet. I Foretaksregisteret står forretningskontoret nå i Fredrikstad, mens daglig leder bor i Sarpsborg.
Nadia slår opp organisasjonsnummeret i Brønnøysundregistrene og ser at forretningsadressen er i Fredrikstad. Det er den som avgjør vernetinget for et aksjeselskap. Hvor daglig leder bor, spiller ingen rolle, siden kravet er rettet mot selskapet. Hun sender klagen til forliksrådet i Fredrikstad.
Hadde hun i stedet sendt klagen til Drammen, fordi det er der hun bor og der jobben ble gjort, skulle den vært henvist videre til Fredrikstad.
Når motparten bor i utlandet eller ikke kan spores
Har motparten ikke bopel i Norge, er det ikke sikkert at et norsk forliksråd kan ta saken. Da gjelder reglene om internasjonalt verneting i tvisteloven § 4-3, som krever at saken har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Er motparten bosatt i en annen kommune enn den adressen du har, men fortsatt i Norge, er det kommunen hun faktisk bor i som gjelder. Folkeregisteret viser registrert bopel, og klagen kan ikke forkynnes uten en adresse.
Har motparten flyttet, bør du oppdatere adressen før du leverer. Oppgir du en gammel adresse, risikerer du at klagen går til feil råd, eller at tilsvarfristen aldri begynner å løpe fordi forkynnelsen mislykkes.
Praktisk: sjekk før du sender
Skriv ned motpartens fulle navn, fødselsdato eller organisasjonsnummer og adresse. For firma slår du opp organisasjonsnummeret i Enhetsregisteret og bruker forretningsadressen som er registrert. Sender du klagen på e-post eller digitalt, velger du riktig kommune i skjemaet.
Kort oppsummert
- Spørsmålet om hvilket forliksråd du skal bruke, avgjøres av motpartens alminnelige verneting.
- Privatpersoner har verneting i bostedskommunen, foretak på forretningskontoret i registeret.
- Din egen bosted eller stedet avtalen skulle oppfylles, spiller ingen rolle for pengekrav.
- Avtalt verneting før tvist binder ikke forbrukere.
- Sender du til feil råd, skal klagen henvises videre.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.