Hvor saksøker jeg et aksjeselskap?
Et aksjeselskap saksøker du som hovedregel der forretningskontoret ligger ifølge Foretaksregisteret (tvisteloven § 4-4 tredje ledd). Det er adressen i registeret som gjelder, ikke hvor selskapet faktisk driver virksomhet. Er du forbruker, kan du i stedet saksøke selskapet der du selv bor, med mindre du møtte opp og inngikk avtalen på selskapets faste forretningssted. Krever du erstatning for en skade, kan du også saksøke der skaden oppstod. Verneting for selskap avgjør du ved å slå opp selskapet i registeret.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik finner du riktig sted for et aksjeselskap
Hovedregelen står i tvisteloven § 4-4 første ledd: du saksøker ved saksøktes alminnelige verneting (hjemsted). For et aksjeselskap og andre virksomheter som er registrert i Foretaksregisteret, er det stedet der forretningskontoret ligger ifølge registreringen (tredje ledd). Det er adressen i registeret som gjelder. Hvor selskapet faktisk drifter, hvor lageret står eller hvor eieren bor, har ingen betydning for denne regelen.
Foretaksregisteret drives av Brønnøysundregistrene, og opplysningene er åpne for alle. Søk på organisasjonsnummeret eller navnet, og se hvilken kommune som er oppført som forretningskommune. Tingretten som dekker den kommunen, er selskapets alminnelige verneting.
Selve parten er selskapet, ikke styreleder eller daglig leder personlig. Et aksjeselskap har partsevne etter tvisteloven § 2-1, og stevningen rettes mot selskapet med navn og organisasjonsnummer. Den som tar imot forkynnelser og opptrer for selskapet i saken, er stedfortrederen (§ 2-5).
Andre domstoler du kan velge
Det alminnelige vernetinget er sjelden det eneste. Tvisteloven § 4-5 gir deg som saksøker flere valg, alt etter hva saken gjelder:
- Er du forbruker og krever noe av en næringsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan du saksøke ved ditt eget alminnelige verneting. Unntaket er når du selv møtte opp og inngikk avtalen på selskapets faste forretningssted (§ 4-5 sjuende ledd).
- Krever du erstatning utenfor avtale, for eksempel for en skade selskapet har voldt, kan du saksøke der skaden oppstod eller der virkningen inntraff (tredje ledd).
- Gjelder saken fast eiendom, kan du saksøke der eiendommen ligger (første ledd).
- Er du arbeidstaker og saken gjelder arbeidsforholdet, kan du saksøke på arbeidsstedet (fjerde ledd).
- Krever du penger etter en avtale, hjelper det vanligvis ikke å peke på stedet der avtalen skulle oppfylles. Annet ledd sier at den regelen ikke gjelder pengekrav når saksøkte har alminnelig verneting i Norge.
sofa fra et møbelfirma i Drammen
Ingrid Solberg bor i Bergen og kjøpte en sofa på nett for 18 900 kroner fra et aksjeselskap med forretningskontor i Drammen ifølge Foretaksregisteret. Sofaen kom med en skade, og selskapet nekter å ta den tilbake. Ingrid har ikke vært i noen butikk.
Som forbruker kan hun saksøke selskapet i Bergen, der hun bor. Hadde hun bestilt og betalt personlig i selskapets butikk i Drammen, hadde forbrukerregelen ikke gjeldt, og da måtte hun som utgangspunkt til Drammen.
Hadde hun kjøpt sofaen til et firma hun driver ved siden av, ville det ikke vært et forbrukerkjøp, siden regelen gjelder varer til personlig bruk. Da faller hun tilbake på hovedregelen og må saksøke i Drammen.
Selskap uten norsk registrering og andre unntak
Utenlandske næringsvirksomheter som har filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge, har alminnelig verneting på dette forretningsstedet hvis søksmålet gjelder virksomheten der (§ 4-4 tredje ledd, andre punktum). Foreninger og andre sammenslutninger som ikke er registrert, saksøkes der styret har sitt sete. Kan ikke det påvises, saksøker du på samme sted som personen stevningen skal forkynnes for (femte ledd).
Er selskapet slått konkurs, er det boet som er part. Boer har verneting i den rettskrets hvor de behandles (sjette ledd). Et konkursbo er i praksis ofte et annet sted enn det gamle forretningskontoret.
Fire steg før du bestemmer deg
- Slå opp selskapet i Foretaksregisteret og noter forretningskommunen, organisasjonsnummeret og det registrerte navnet. Navnet i handelsavtalen og fakturaen er ikke alltid det registrerte.
- Vurder om du kan velge et annet sted: er du forbruker, gjelder det en skade, eller er det en tvist om fast eiendom?
- Send det skriftlige varselet om kravet og gi selskapet rimelig tid til å svare.
- Legg frem saken for forliksrådet, hvis ikke et av unntakene i § 6-2 annet ledd passer.
Er du usikker på om selskapet fortsatt finnes, vil registeret også vise om det er slettet eller under avvikling. Det avgjør hvem kravet i praksis kan rettes mot.
Hva som skjer hvis du velger feil sted
Reiser du saken ved en tingrett som ikke har stedlig domsmyndighet, skal retten henvise saken til en kompetent domstol i stedet for å avvise den. Det følger av § 4-7. Finnes det flere kompetente, velger du hvilken saken sendes til. Det kan likevel ta tid og skape ekstra kostnader, så bruk noen minutter på å sjekke registeret før du sender noe.
Før saken kommer til tingretten, skal du som hovedregel skriftlig varsle selskapet om kravet (§ 5-2) og ta saken gjennom forliksrådet (§ 6-2 annet ledd). Hvordan det foregår i praksis, og hva det koster når tvisten er liten, kan du lese mer om i spørsmålet om forliksråd og småkrav.
Kort oppsummert
- Et aksjeselskap saksøkes som hovedregel der forretningskontoret ligger ifølge Foretaksregisteret.
- Verneting for selskap styres av registeradressen, ikke av hvor virksomheten faktisk drives.
- Som forbruker kan du saksøke en næringsdrivende der du selv bor, med unntak hvis du møtte opp og inngikk avtalen på selskapets faste forretningssted.
- Ved skade og andre erstatningskrav kan du også saksøke der skaden oppstod.
- Velger du feil tingrett, skal retten henvise saken videre, men du sparer tid ved å sjekke registeret først.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.