Hvor saksøker jeg en som har flyttet?

Bostedet når saken reises er utgangspunktet

Etter tvisteloven § 4-4 kan søksmål reises ved saksøktes alminnelige verneting. For en privatperson er det stedet der hun har bopel. Loven sier bopel, ikke «registrert adresse» eller «adressen på kontrakten». Det peker mot stedet der personen faktisk bor.

Det som teller, er hvor personen bor når saken reises. Det spiller ingen rolle at hun bodde et annet sted da lånet ble gitt, varen ble solgt eller skaden skjedde. Har hun flyttet fra Drammen til Trondheim før du leverer forliksklagen eller stevningen, er det Trondheim som gjelder.

Bor hun i flere rettskretser, for eksempel i hverdagene i én by og i helgene i en annen, har hun alminnelig verneting i dem alle. Da kan du velge.

Hvorfor en flytting ikke endrer kravet

En flytting påvirker bare hvor saken skal behandles. Kravet ditt er det samme, og det er heller ikke foreldet fordi om motparten har byttet kommune. Vernetinget er et spørsmål om praktisk plassering. Det handler ikke om hvem som har rett.

Andre valg når bostedet er uklart eller langt unna

I tillegg til motpartens bosted kan du ofte velge et annet verneting etter tvisteloven § 4-5. Det kan bli aktuelt hvis du ikke vet hvor motparten bor nå, eller hvis det er upraktisk å reise langt:

• Gjelder saken fast eiendom, kan den reises der eiendommen ligger.
• Gjelder saken erstatning utenfor kontrakt, kan den reises der skaden oppstod, eller der virkningen inntraff.
• Er du forbruker og saksøker en næringsdrivende, kan du reise saken der du selv bor.
• Gjelder saken arv og er motparten en arving, kan den som hovedregel reises der avdøde sist bodde, hvis boet ikke er under offentlig skifte og det ikke har gått mer enn seks måneder siden dødsfallet.

Pengekrav etter en avtale kan som hovedregel ikke reises der avtalen skulle oppfylles, så lenge den du saksøker har bosted i Norge. Da må du bruke bostedet hennes.

Når du ikke vet hvor hun bor nå

Retten må vite hvor stevningen eller forliksklagen skal sendes. Prøv å finne ut hvor motparten bor før du sender inn. Spør felles bekjente, se på siste kontakt og på avtaler eller regninger.

Kan forkynnelsen ikke gjennomføres, kan retten i en sivil sak bestemme at det som skal forkynnes, stilles til rådighet ved rettens kontor eller et annet sted, og kunngjøre det (domstolloven § 181). Det er en reserveløsning. Den kan ikke brukes uten at retten har bestemt det.

Sender du saken til feil domstol, henviser domstolen den til riktig sted (tvisteloven § 4-7). Det koster tid, men saken faller ikke bort av den grunn.

Hvis hun har flyttet til utlandet

Er motparten flyttet ut av landet, blir spørsmålet først om norske domstoler kan behandle saken. Det kan de bare når saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge (tvisteloven § 4-3). Et lån gitt i Norge mellom to personer som da bodde her, taler for at tilknytningen er til stede.

Finnes det ikke verneting etter §§ 4-4 og 4-5, men saken likevel hører under norsk domsmyndighet, kan søksmål reises ved Oslo tingrett. Har saksøkte en formuesgjenstand i Norge som kan dekke kravet, kan saken i stedet reises der gjenstanden befinner seg.

En dom fra en norsk domstol må også kunne gjennomføres mot motparten. Når hun bor i et annet land, er det et eget spørsmål som avhenger av landet.

Slik finner du riktig sted å saksøke

• Finn ut hvor motparten bor nå. Bruk den siste adressen du har, men sjekk den før du sender.
• Finn riktig forliksråd eller tingrett ut fra bostedet hennes.
• Skriv i klagen eller stevningen hvor du mener hun bor, slik at retten kan sende dokumentene dit.
• Har du flere mulige verneting etter § 4-5, velg det som er mest praktisk.
• Gi retten beskjed hvis du får vite at hun har flyttet igjen, slik at dokumentene ikke går til feil adresse.

Kort oppsummert

• Du saksøker en som har flyttet, der personen bor når saken reises.
• Hvor hun bodde da kravet oppsto, spiller ingen rolle.
• Du kan ofte velge et annet verneting, for eksempel der skaden skjedde eller der eiendommen ligger, men ikke for et vanlig pengekrav.
• Er motparten flyttet til utlandet, må saken ha tilstrekkelig tilknytning til Norge.
• Reises saken ved feil domstol, henvises den til riktig domstol.