§ 8-19. Slik fordeles pengene når et tvangssalg avsluttes
- Rettsgebyr og medhjelperens godtgjørelse dekkes først, deretter panthavere etter prioritet.
- Før resten går til eieren, sjekkes Løsøreregisteret.
- Deler av kjøpesummen kan holdes tilbake for betingede eller omstridte krav.
- Verdipapir må legges fram, og utbetalingen noteres på dokumentet.
§ 8-19. Avslutningen av salget
Et tvangssalg avsluttes ved at kjøpesummen utbetales til de som har krav på den. Paragrafen forteller hvem som får hvor mye og i hvilken rekkefølge. Dette er sluttpunktet for salgsforretningen.
Først tas rettsgebyret og godtgjørelsen til en oppnevnt medhjelper. Deretter kommer panthavere og andre med begrensede rettigheter i gjenstanden, etter prioritet. Er det penger igjen, går de til eieren, men først undersøker man i Løsøreregisteret om det er stiftet flere heftelser før den bindende salgsavtalen ble inngått. I praksis betyr rekkefølgen at eieren av gjenstanden bare får noe hvis prisen har dekket både kostnadene og alle rettighetshavere som står foran.
Loven åpner for å holde penger tilbake. Er et krav betinget (det avhenger av noe som kanskje inntreffer), skal en del avsettes. Det kan også gjøres for omstridte eller usikre krav. Beløpet plasseres på best mulige rentebærende vilkår i norsk bank til det er avgjort hvordan det skal fordeles.
Er salget begjært etter et alminnelig tvangsgrunnlag som kunne fullbyrdes før det ble rettskraftig, kan saksøkerens del bare utbetales før rettskraft hvis saksøkte samtykker. Det samme gjelder når salget er begjært etter § 8-2 tredje ledd, som handler om utlegg stiftet av namsmyndighetene.
Har panthaveren et verdipapir som bevis for kravet, får han ingen utbetaling før dokumentet er lagt fram. Beløpet noteres på dokumentet. Faller panteretten bort på grunn av tvangssalget, noteres også det. Paragrafen henger sammen med § 8-16, som viser hit for beregningen av foranstående pengeheftelser.