§ 2-7. Utlegg i lønn og lignende inntekt
- Utleggstrekk kan tas i lønn og lignende inntekt, men bare i det som overstiger rimelig underhold for skyldneren og husstanden.
- Regelen gjelder også pensjon, trygd, underholdsbidrag, erstatning for personskade og flere andre inntektstyper.
- For selvstendig næringsdrivende er trekket normalt begrenset til 20 prosent av bruttogodtgjørelsen.
- Betaler skyldneren det han eller hun evner uten å begunstige noen kreditorer, kan utlegg som hovedregel ikke tas, unntatt for de mest prioriterte kravene i § 2-8.
§ 2-7. Utlegg i lønnskrav mv
- annet vederlag for personlig arbeid, herunder tilsvarende arbeidsgodtgjørelse for utnytting av skyldnerens åndsverk, oppfinnelser m.m.,
- pensjon eller vartpenger som en arbeidsgiver betaler eller har sikret sine ansatte eller deres etterlatte ved eller uten fradrag i lønnen,
- annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd,
- underholdsbidrag som skyldneren har krav på til seg selv,
- pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende;
- erstatning eller oppreisning for skade på legeme eller helse eller for tap av forsørger,
- midler innsamlet offentlig til skyldneren,
- æresgaver som består i penger.
§ 2-7 regulerer utleggstrekk i lønn: namsmannen kan trekke av skyldnerens forfalte eller uforfalte lønn, etter fradrag for forskuddstrekk, men bare den delen som overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og husstanden. Hva som «med rimelighet trengs», kan Kongen fastsette nærmere satser for i forskrift. Paragrafen likestiller lønn med en rekke andre inntekter: annet vederlag for personlig arbeid, opphavsrettslig vederlag, pensjon og vartpenger fra arbeidsgiver, andre pensjoner og stønader, underholdsbidrag til skyldneren selv, trygdeytelser, erstatning for personskade eller tap av forsørger, offentlig innsamlede midler og æresgaver i penger.
For godtgjørelse fra selvstendig næringsvirksomhet gjelder en egen grense: trekk kan som hovedregel bare tas i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, men skyldneren kan samtykke til at det trekkes mer. Paragrafen har også en beskyttelsesregel: så lenge skyldneren gjør det han eller hun evner for å betale kreditorene, og ikke utilbørlig begunstiger noen av dem, kan det som hovedregel ikke tas utlegg i lønn i det hele tatt. Dette unntaket gjelder likevel ikke for de mest prioriterte kravene etter § 2-8 – forsørgelsesbidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatt – som kan innkreves selv om skyldneren ellers gjør opp for seg.
§ 2-7 er selve grunnlaget for prioritetsreglene i § 2-8, som bestemmer rekkefølgen når flere krav skal dekkes i samme trekk, og for § 2-11, som lar retten trekke tilsvarende inntekter inn i konkursboet når skyldneren tjener penger mens konkursen pågår. Beskyttelsen i § 2-7 kan ikke fravikes ved avkall før namsmyndigheten har varslet eller konkurs er åpnet, jf. § 2-9, og den må også ses i sammenheng med de øvrige beslagsfrihetsreglene i §§ 2-3 til 2-6.