§ 2-7. Utlegg i lønn og lignende inntekt

Dekningsloven·LOV-1984-06-08-59
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 2-7. Utlegg i lønnskrav mv

Utlegg kan tas i form av utleggstrekk i skyldnerens krav på forfalt eller uforfalt lønn etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Kongen kan i forskrift fastsette satser for beregningen av det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Kongen kan i forskrift dessuten angi hvordan utleggstrekk kan fastsettes. Videre kan Kongen i forskrift gi regler om beregning og gjennomføring av utleggstrekk i lotter og parter.
Første ledd gjelder tilsvarende for:
  1. annet vederlag for personlig arbeid, herunder tilsvarende arbeidsgodtgjørelse for utnytting av skyldnerens åndsverk, oppfinnelser m.m.,
  2. pensjon eller vartpenger som en arbeidsgiver betaler eller har sikret sine ansatte eller deres etterlatte ved eller uten fradrag i lønnen,
  3. annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd,
  4. underholdsbidrag som skyldneren har krav på til seg selv,
  5. pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende;
  6. erstatning eller oppreisning for skade på legeme eller helse eller for tap av forsørger,
  7. midler innsamlet offentlig til skyldneren,
  8. æresgaver som består i penger.
Ved utleggstrekk i godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet kan trekk tas i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen. Skyldneren kan samtykke til en høyere trekkprosent.
Bortsett fra ved innfordring av krav som nevnt i § 2-8 første ledd bokstav a til d, kan utlegg i lønnskrav mv. ikke tas dersom skyldneren gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem.
Kilde: Lovdata — Dekningsloven § 2-7
Hva betyr dette?

§ 2-7 regulerer utleggstrekk i lønn: namsmannen kan trekke av skyldnerens forfalte eller uforfalte lønn, etter fradrag for forskuddstrekk, men bare den delen som overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og husstanden. Hva som «med rimelighet trengs», kan Kongen fastsette nærmere satser for i forskrift. Paragrafen likestiller lønn med en rekke andre inntekter: annet vederlag for personlig arbeid, opphavsrettslig vederlag, pensjon og vartpenger fra arbeidsgiver, andre pensjoner og stønader, underholdsbidrag til skyldneren selv, trygdeytelser, erstatning for personskade eller tap av forsørger, offentlig innsamlede midler og æresgaver i penger.

For godtgjørelse fra selvstendig næringsvirksomhet gjelder en egen grense: trekk kan som hovedregel bare tas i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, men skyldneren kan samtykke til at det trekkes mer. Paragrafen har også en beskyttelsesregel: så lenge skyldneren gjør det han eller hun evner for å betale kreditorene, og ikke utilbørlig begunstiger noen av dem, kan det som hovedregel ikke tas utlegg i lønn i det hele tatt. Dette unntaket gjelder likevel ikke for de mest prioriterte kravene etter § 2-8 – forsørgelsesbidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatt – som kan innkreves selv om skyldneren ellers gjør opp for seg.

§ 2-7 er selve grunnlaget for prioritetsreglene i § 2-8, som bestemmer rekkefølgen når flere krav skal dekkes i samme trekk, og for § 2-11, som lar retten trekke tilsvarende inntekter inn i konkursboet når skyldneren tjener penger mens konkursen pågår. Beskyttelsen i § 2-7 kan ikke fravikes ved avkall før namsmyndigheten har varslet eller konkurs er åpnet, jf. § 2-9, og den må også ses i sammenheng med de øvrige beslagsfrihetsreglene i §§ 2-3 til 2-6.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i dekningsloven →
Gratis vurdering av din sak