Kan saken tas opp igjen hvis motparten løy i retten?
Ja, i noen tilfeller. En rettskraftig dom kan gjenåpnes (tas opp igjen) hvis motparten med skjellig grunn kan mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med saken, for eksempel uriktig forklaring til retten. Du må sette fram begjæringen innen seks måneder etter at du ble kjent med forholdet, og saken kan ikke gjenåpnes etter ti år. Gjenåpning gis ikke hvis det er rimelig sannsynlig at en ny behandling ikke vil endre noe av betydning for deg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når en løgn i retten kan føre til gjenåpning
Gjenåpning er et ekstraordinært rettsmiddel. Det brukes når saken er rettskraftig avgjort, altså når vanlig anke ikke lenger er mulig. Reglene står i tvisteloven kapittel 31.
En av grunnene til gjenåpning er at motparten, noen som har handlet i saken for motparten, en dommer eller en ansatt i domstolen med skjellig grunn (godt begrunnet mistanke) kan mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med behandlingen av saken. Også et vitne som med skjellig grunn mistenkes for uriktig forklaring, gir grunnlag for gjenåpning (§ 31-3 første ledd).
Å gi uriktig opplysning til retten er straffbart. Straffeloven § 221 har bot eller fengsel inntil to år som ramme. Det er denne typen handling gjenåpningsreglene sikter til når motparten har løyet om noe som betydde noe for utfallet.
Hva som ikke er nok
Du trenger en konkret mistanke som kan underbygges, ikke bare en følelse av at motparten overdrev. Er partene uenige om hva som skjedde, og retten har trodd på den ene, er det ikke gjenåpningsgrunn i seg selv. Rettens vurdering av hvem som var mest troverdig, kan ikke prøves på nytt på denne måten.
Det er også en begrensning når straffesak har vært reist og endt med frifinnelse. Et straffbart forhold som den siktede er frifunnet for, kan ikke brukes som grunnlag med mindre retten har funnet det bevist at han eller hun faktisk gjorde den rettsstridige handlingen (§ 31-3 annet ledd).
Fristene: seks måneder og ti år
Fristene står i tvisteloven § 31-6:
- Begjæringen må settes fram innen seks måneder etter at du ble kjent med det forholdet den bygger på, eller burde ha skaffet deg kunnskap om det.
- Bygger begjæringen på en straffbar handling, løper det en ny frist fra det tidspunktet den siktede er dømt ved rettskraftig dom.
- Etter ti år kan saken ikke gjenåpnes. Mot oversittelse av tiårsfristen kan det ikke gis oppfriskning.
Venter du på en straffesak mot motparten, kan du altså få ny frist når dommen faller. Men tiårsgrensen gjelder uansett.
Du må ikke ha kunnet gjøre det tidligere
Gjenåpning kan ikke begjæres av en grunn som du burde ha gjort gjeldende under selve saken, ved anke eller ved begjæring om oppfriskning (tvisteloven § 31-5). Visste du allerede under rettssaken at forklaringen var usann og hadde bevis for det, skulle du tatt det opp da. Retten kan bli kritisk til hvorfor du ventet.
Gjenåpning gis heller ikke hvis det er rimelig sannsynlighetsovervekt for at en ny behandling ikke vil lede til en endring av betydning for deg. Selv en bevist løgn hjelper altså lite hvis den gjaldt en bisak, eller hvis dommen uansett hadde blitt den samme.
Nye opplysninger er en egen vei
Du trenger ikke alltid å kunne vise noe straffbart. Gjenåpning kan også begjæres hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjente da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen (tvisteloven § 31-4). Terskelen er høy. Det holder ikke at det er mulig at utfallet ville blitt annerledes.
Hvor begjæringen sendes
Avgjørelser av tingretten og lagmannsretten gjenåpnes ved begjæring til en sideordnet domstol med rettskrets som grenser til den domstolen som avgjorde saken. En dom fra forliksrådet gjenåpnes i tingretten. For Høyesteretts avgjørelser går begjæringen til Høyesterett (§ 31-1). Har saken gått gjennom flere instanser, er det som hovedregel bare avgjørelsen i siste instans som kan gjenåpnes.
Retten undersøker selv om vilkårene er oppfylt. Er det oppgitt et mulig straffbart forhold uten at noen forfølgning er satt i gang, kan retten be påtalemyndigheten om å etterforske (§ 31-8).
Henrik og den falske avtalen
Henrik ble saksøkt av en leverandør som krevde 148 000 kroner for en terrasse. Leverandøren forklarte i retten at Henrik skriftlig hadde godkjent et tilleggsarbeid på 62 000 kroner. Henrik fikk ikke gjort sannsynlig at han aldri hadde sendt noen slik melding, og tapte på det punktet. Dommen ble rettskraftig i mars.
I september fikk Henrik se leverandørens epostlogg i en annen sak. Meldingen som ble lagt fram i retten, var endret etter at den ble sendt. Han anmeldte forholdet og begjærte gjenåpning i tingretten i nabodistriktet. Fristen på seks måneder regnet han fra den dagen han så loggen. Fordi anmeldelsen kunne ende i en straffedom, ville han også få en ny frist fra en eventuell rettskraftig dom. Det retten måtte ta stilling til, var om den endrede meldingen kunne ha påvirket utfallet. Tilleggsarbeidet utgjorde 62 000 av 148 000 kroner, så det var ikke et bagatellmessig punkt.
Kort oppsummert
- En rettskraftig dom kan tas opp igjen hvis motparten med skjellig grunn kan mistenkes for en straffbar handling i saken, for eksempel uriktig forklaring.
- Begjæringen må settes fram innen seks måneder etter at du ble kjent med forholdet, med ny frist fra rettskraftig straffedom. Etter ti år er det slutt.
- Du kan ikke bruke en grunn du burde tatt opp under saken, og gjenåpning gis ikke hvis utfallet trolig ikke ville blitt annerledes.
- Gjenåpning etter at motparten løy kan også kreves med nye faktiske opplysninger som høyst sannsynlig ville gitt et annet resultat.
- Begjæringen går til en sideordnet domstol i et grensende distrikt, eller til tingretten når forliksrådet avgjorde saken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.