Gjenåpning av en sivil sak: grunnene loven godtar

Hva gjenåpning av en sivil sak er

Gjenåpning betyr at en sak som allerede er rettskraftig avgjort, tas opp til ny behandling. Reglene står i kapittel 31 i tvisteloven og gjelder saker som er rettskraftig avgjort. Det er en unntaksordning. Tanken er at en dom normalt skal bli stående, slik at partene kan innrette seg etter den.

Det som kan gjenåpnes, er rettskraftige avgjørelser som avslutter behandlingen av et krav. Midlertidige avgjørelser kan ikke gjenåpnes. Har saken vært innom flere instanser, er det bare avgjørelsen i siste instans som kan gjenåpnes. Det gjelder likevel ikke hvis grunnlaget for gjenåpning ligger utenfor rammen av behandlingen der.

Hvilken domstol du sender begjæringen til, avhenger av hvem som avgjorde saken. En avgjørelse fra forliksrådet gjenåpnes ved begjæring til tingretten. Avgjørelser fra tingrett og lagmannsrett går til en sideordnet domstol med rettskrets som grenser til den som avgjorde saken (tvisteloven § 31-1). Avgjørelser fra Høyesterett går til Høyesterett.

Grunner som gjelder rettergangen

Her handler det om at saken ble behandlet på en måte som ikke holder mål. Loven nevner disse grunnene:

• en dommer som etter loven ikke kunne gjøre tjeneste, har deltatt i behandlingen
• en dommer, noen som har utført arbeid eller oppdrag for domstolen, motparten eller noen som har handlet for motparten, kan med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med behandlingen
• et vitne mistenkes med skjellig grunn for uriktig forklaring
• det er fastslått i en klagesak mot Norge at saksbehandlingen krenket en konvensjon som gjelder som norsk lov etter menneskerettsloven
• du som part ikke møtte, fordi du ikke var lovlig innkalt eller hadde gyldig fravær

Skjellig grunn betyr godt begrunnet mistanke. Er den mistenkte frifunnet for det straffbare forholdet, kan forholdet ikke påberopes med mindre retten har funnet det bevist at personen foretok den rettsstridige handlingen.

Grunner som gjelder avgjørelsen

Den andre gruppen står i tvisteloven § 31-4. Du kan begjære gjenåpning hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen. Kravet «høyst sannsynlig» er strengt. Det holder ikke at det nye kunne ha spilt inn. Det må være klart at utfallet ville blitt et annet.

Grunnen kan også være en bindende avgjørelse av en internasjonal domstol eller en uttalelse fra FNs menneskerettskomité i samme saksforhold, som tilsier at avgjørelsen var basert på uriktig anvendelse av folkeretten.

Sperrer som stopper mange begjæringer

Selv om du har en grunn, kan gjenåpning stoppe på de alminnelige begrensningene (tvisteloven § 31-5):

• En grunn som ble forkastet under sakens behandling, kan ikke brukes. En nektelse av samtykke til anke etter bestemte regler regnes likevel ikke som at grunnen er forkastet.
• En grunn du burde ha gjort gjeldende under den ordinære behandlingen, ved anke eller ved begjæring om oppfriskning, kan ikke brukes.
• Gjenåpning finner ikke sted hvis det er rimelig sannsynlighetsovervekt for at en ny behandling ikke vil lede til en endring av betydning for deg.

Den andre begrensningen rammer ofte. Hadde du dokumentet liggende i skuffen mens saken pågikk, men unnlot å legge det fram, kan du ikke bruke det som grunn for gjenåpning. Den tredje sperren betyr at retten ser fremover. Selv en alvorlig saksbehandlingsfeil gir ikke ny behandling hvis resultatet sannsynligvis uansett ville blitt det samme.

I tillegg gjelder egne frister. Du har seks måneder fra du ble kjent med grunnlaget, og aldri mer enn ti år.

Hvordan behandles begjæringen?

Retten prøver av eget tiltak om vilkårene for gjenåpning er til stede. Begjæringen behandles etter reglene om anke over kjennelser og beslutninger så langt de passer. Retten kan også avgjøre begjæringen uten videre behandling hvis det er åpenbart at den må avvises av grunner som ikke kan avhjelpes, eller forkastes fordi grunnlaget er utilstrekkelig (tvisteloven § 31-9). Tas begjæringen til følge, behandles gjenåpningssaken etter de alminnelige reglene for sakstypen. Retten kan også bestemme at begjæringen og selve kravet behandles samlet.

En dommer som har deltatt i den avgjørelsen som angripes, kan ikke være med på å behandle gjenåpningen.

Kort oppsummert

• Gjenåpning av en sivil sak krever at avgjørelsen er rettskraftig og at du har en grunn loven nevner.
• Grunnene gjelder enten feil ved rettergangen, som en inhabil dommer eller at du ikke var lovlig innkalt, eller feil ved avgjørelsen, som nye opplysninger som høyst sannsynlig ville gitt et annet resultat.
• Du kan ikke bruke en grunn som ble forkastet, eller som du burde ha tatt opp under den ordinære behandlingen.
• Det må være sannsynlig at ny behandling ville endret noe av betydning for deg.
• Begjæringen må settes fram innen seks måneder fra du ble kjent med grunnlaget, og senest ti år.