Kan nye bevis gi gjenåpning av en avsluttet sak?
Ja, nye bevis kan gi gjenåpning, men bare hvis de viser faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, og de tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen. Du kan ikke bruke bevis du burde ha lagt fram under saken eller i anken. Retten kan også nekte gjenåpning hvis det er rimelig sannsynlighetsovervekt for at en ny behandling ikke vil endre noe av betydning for deg. Begjæringen må settes fram innen seks måneder etter at du ble kjent med forholdet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av nye bevis for gjenåpning
Grunnen står i tvisteloven § 31-4. Gjenåpning kan begjæres hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen.
Legg merke til hva loven faktisk sier. Det er ikke nye bevis i seg selv som er grunnlaget, men nye opplysninger om faktiske forhold. Et dokument, et vitne eller et opptak er bare et middel for å vise at noe er riktig. Det som teller, er at du nå kan dokumentere et forhold retten ikke kjente til da den avgjorde saken.
Tre ting må dermed være til stede samtidig. Opplysningene må gjelde faktiske forhold. De må ha vært ukjente da saken ble avgjort. Og de må tilsi at resultatet høyst sannsynlig ville blitt et annet.
Hvor strengt er kravet «høyst sannsynlig»?
Loven bruker et strengt uttrykk. Det er ikke nok at de nye opplysningene kunne endret utfallet, eller at det er en mulighet for det. Retten må kunne si at resultatet høyst sannsynlig ville blitt et annet hvis den hadde kjent til dem.
Uttrykket tilsier at opplysningen må ramme kjernen i det retten bygde på. Viser det nye beviset at en sentral forutsetning for dommen var uriktig, kan det være nok. Bidrar det bare med en liten detalj, eller støtter det et poeng som bare var ett av flere i begrunnelsen, er det vanskeligere.
Du må ikke ha kunnet legge fram beviset tidligere
En av de viktigste sperrene står i tvisteloven § 31-5. Gjenåpning kan ikke begjæres av en grunn som parten burde ha gjort gjeldende under sakens ordinære behandling, ved anke eller ved begjæring om oppfriskning.
Spørsmålet blir derfor om du kunne ha funnet beviset i tide. Retten ser på hva du visste, hva du burde ha undersøkt, og hvor lett beviset var å få tak i. Lå dokumentet i dine egne papirer, var avsenderen en du kjente til, eller var vitnet noen du kunne ha kalt inn, har du trolig ikke noe godt grunnlag. Er beviset noe som først ble tilgjengelig eller kjent etter at saken var ferdig, er stillingen en annen.
Grunnen kan heller ikke være noe som allerede ble prøvd. En grunn som ble forkastet under sakens behandling, kan ikke brukes til gjenåpning.
Nytt bevis for kjent forhold, eller ny vurdering?
Mange forveksler nye bevis med en ny vurdering av gamle bevis. Det er ikke det samme. Mener du at retten tolket en forklaring feil, eller at den la for stor vekt på et dokument, er det en innvending mot bevisvurderingen. Den kunne du reist ved anke, og den er ikke grunn til gjenåpning.
Det samme gjelder nye juridiske argumenter. Gjenåpning etter denne regelen forutsetter at det finnes nye opplysninger om faktiske forhold, ikke at du har kommet på en bedre måte å argumentere på.
Retten ser fremover: vil resultatet endre seg?
Selv om du har en gyldig grunn, kan retten stoppe saken. Gjenåpning finner ikke sted dersom det er rimelig sannsynlighetsovervekt for at en ny behandling ikke vil lede til en endring av betydning for deg (§ 31-5 tredje ledd). Viser det seg at du uansett ville tapt på et annet grunnlag, eller at kravet er foreldet, hjelper det lite at beviset er nytt.
Retten kan avgjøre begjæringen uten videre behandling hvis grunnlaget er utilstrekkelig. Det er derfor viktig at begjæringen forklarer hvorfor det nye beviset ville ført til et annet resultat, og viser til beviset og til hvordan du fikk tak i det.
Fristen og hva begjæringen må inneholde
Du har seks måneder fra du ble kjent med forholdet, eller burde ha skaffet deg kunnskap om det, og aldri mer enn ti år (tvisteloven § 31-6). Begjæringen skal blant annet angi grunnlaget for gjenåpning, en faktisk og rettslig begrunnelse, de bevisene du vil føre for at du har rett til gjenåpning, og kravet og påstanden du vil gjøre gjeldende hvis saken åpnes. Samle det nye materialet og datoen du fikk det, før du skriver.
Torbjørn og timelistene
Torbjørn Dahl ble dømt til å betale 130 000 kroner til en håndverker for arbeid som han hevdet aldri ble utført. Tingretten la håndverkerens fakturaer og forklaring til grunn, og dommen ble rettskraftig. Ni måneder senere sender en tidligere ansatt hos håndverkeren Torbjørn de interne timelistene. De viser at ingen var på eiendommen i den perioden fakturaen gjelder.
Dette er en opplysning om et faktisk forhold som var ukjent for retten og for Torbjørn, og den treffer kjernen i dommen. Han begjærer gjenåpning innen seks måneder fra han fikk listene.
Leila Haddad står i en annen situasjon. Hun tapte en sak om et lån på 75 000 kroner som hun mente å ha betalt tilbake. Kvitteringen lå hele tiden i en skuff hun ikke sjekket. Hun visste at betalingen fantes og burde ha lett etter beviset før saken. Hennes begjæring stopper mot sperren i § 31-5 annet ledd.
Kort oppsummert
- Nye bevis kan gi gjenåpning bare hvis de viser faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort.
- Opplysningene må tilsi at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen, ikke bare at den kunne blitt det.
- Du kan ikke bruke bevis du burde ha lagt fram under saken eller i anken.
- Retten kan nekte gjenåpning hvis det er rimelig sannsynlighetsovervekt for at en ny behandling ikke ville endre noe av betydning for deg.
- Begjæringen må settes fram innen seks måneder fra du ble kjent med forholdet, og senest ti år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.