Kan en dom fra forliksrådet gjenåpnes lenge etterpå?
En dom fra forliksrådet kan gjenåpnes ved begjæring til tingretten, men bare i snevre tilfeller. Du må sette fram begjæringen innen seks måneder etter at du ble kjent med forholdet den bygger på, og etter ti år er det slutt. Gjenåpning er en nødutgang, ikke en ny sjanse fordi du forsov fristene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Gjenåpning av en forliksrådsdom: hva er det?
Gjenåpning betyr at en sak som er rettskraftig avgjort, tas opp igjen. Det er et ekstraordinært rettsmiddel. Du bruker det først når de vanlige veiene, som stevning og oppfriskning, er stengt.
For forliksrådet står muligheten i tvisteloven § 6-14 femte ledd: dommer av forliksrådet kan gjenåpnes ved begjæring til tingretten etter reglene i kapittel 31. Begjæringen går til tingretten, ikke til forliksrådet (tvisteloven § 31-1 annet ledd).
Fristene: seks måneder og ti år
Det er to frister (tvisteloven § 31-6):
- Begjæringen må settes fram innen seks måneder etter at du ble kjent med det forholdet begjæringen bygger på, eller burde ha skaffet deg kunnskap om det.
- Etter ti år kan saken ikke gjenåpnes i det hele tatt.
Bygger begjæringen på en straffbar handling, løper det ny frist fra siktede er dømt ved rettskraftig dom. Mot oversittelse av tiårsfristen kan det ikke gis oppfriskning.
Spørsmålet «lenge etterpå» har altså et klart svar: en dom kan i prinsippet gjenåpnes inntil ti år etter, men bare hvis du handler innen seks måneder etter at du fikk vite det som gir grunnlag. Seks måneder regnes ikke fra dommen, men fra kunnskapen.
Hva må til for å få gjenåpnet?
Loven peker på bestemte grunner. De to mest aktuelle for en forliksrådsdom er:
Den ene er feil ved rettergangen (§ 31-3), for eksempel at en dommer som etter loven ikke kunne gjøre tjeneste, har deltatt i saken.
Den andre er nye opplysninger (§ 31-4). Gjenåpning kan begjæres hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen (tvisteloven § 31-4).
I tillegg gjelder alminnelige begrensninger. Du kan ikke gjenåpne på en grunn du burde ha gjort gjeldende under saken, ved stevning eller ved oppfriskning. Du kan heller ikke få gjenåpnet hvis det er rimelig sannsynlighetsovervekt for at ny behandling ikke vil gi noen endring av betydning for deg (§ 31-5).
Hva gjenåpning ikke er
Det er ikke en ny sjanse fordi du ikke svarte. Hadde du anledning til å svare, ta ut stevning eller kreve oppfriskning og lot det være, regnes det som en grunn du burde ha gjort gjeldende, og da stopper veien her. Fristene for stevning og oppfriskning er én måned og er omtalt i Hvor lang frist har jeg til å bringe forliksrådsdommen videre?.
Gjenåpning er heller ikke en anke på at du er uenig i vurderingen rådet gjorde. Den må bygge på noe nytt eller en alvorlig feil.
Emil og leiebilregningen
Emil fikk en fraværsdom i forliksrådet for 9 200 kroner fra et utleiefirma. Han betalte aldri og tok ikke kontakt. Åtte måneder senere fant han en e-post fra firmaet som viste at skaden som ble krevd dekket, var meldt og betalt av firmaets egen forsikring, med oppgjør to uker før klagen ble sendt. Han hadde ikke sett e-posten fordi den lå i søppelpost.
Emil skrev en begjæring til tingretten, og regnet fristen på seks måneder fra han fant e-posten. Han forklarte at opplysningene var ukjente for ham da dommen kom, og at saken høyst sannsynlig ville fått et annet utfall hvis rådet hadde sett dem.
Hva tingretten kommer til, er ikke gitt. Den vurderer særlig om Emil burde ha oppdaget e-posten tidligere. Hadde han kunnet finne den i tide til å kreve oppfriskning, ville hans egen forsømmelse talt mot ham.
Slik går du frem
Begjæringen sendes til tingretten. Den skal blant annet angi hvilken avgjørelse du vil ha gjenåpnet, hvilken grunn du bygger på, en faktisk og rettslig begrunnelse, og de bevisene du vil bruke (tvisteloven § 31-7).
Skriv ned datoen du ble kjent med forholdet. Den bestemmer om du er innenfor seks måneder.
Midlertidige avgjørelser kan ikke gjenåpnes, men dommer som avslutter kravet kan det (§ 31-2).
Stevning, oppfriskning og gjenåpning ved siden av hverandre
De tre veiene passer ulike situasjoner.
Stevning til tingretten har frist på én måned og gir en ny behandling av hele saken. Oppfriskning gjelder fraværsdom, har også én måneds frist, og kan bare kreves én gang i samme sak. Gjenåpning har seks måneders frist fra du ble kjent med forholdet, absolutt grense på ti år, og krever en særskilt grunn.
Begjæringen om gjenåpning kan gjelde hele dommen eller bare deler av den, og du må si hvilket av alternativene du ber om (tvisteloven § 31-7 annet ledd). Det er ofte klokt å begrense begjæringen til det som faktisk er feil. Da er det lettere for retten å se hva du ønsker endret.
Kort oppsummert
- En dom fra forliksrådet kan gjenåpnes ved begjæring til tingretten.
- Fristen er seks måneder fra du ble kjent med forholdet, og etter ti år er det for sent.
- Gjenåpning krever særlige grunner, som nye opplysninger som høyst sannsynlig ville gitt et annet utfall.
- Har du en vanlig mulighet til stevning eller oppfriskning, er det den du bruker først.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.