Kan skriftlige vitneerklæringer brukes som bevis i retten?

Hovedregelen er muntlig forklaring i retten

I saker som behandles muntlig skal bevisene føres direkte for den dømmende rett (tvisteloven § 21-9). Det betyr at vitner møter og forklarer seg i rettssalen, og at motparten kan stille spørsmål. Retten kan da se og høre vitnet, og motparten kan teste forklaringen.

En skriftlig vitneerklæring er det motsatte: en tekst vitnet har skrevet på forhånd, uten at motparten har kunnet spørre. Derfor er det strenge vilkår for å bruke den. Paragraf 21-12 stiller ikke krav til hvordan erklæringen er utformet. Likevel er det en fordel å skrive den slik at den kan vurderes: hva vitnet selv har sett eller hørt, når og hvor, og hva som er andres historie. Datert og underskrevet er det enkelt å vise at den kommer fra vedkommende.

Vilkårene i § 21-12 for skriftlige forklaringer

Tvisteloven § 21-12 skiller mellom to grupper. Skriftlig erklæring fra sakkyndig kan føres som bevis (første ledd). Skriftlig forklaring fra andre kan føres som bevis hvis partene er enige om det, eller hvis de gis adgang til å avhøre den som har gitt forklaringen (annet ledd).

Vilkårene er altså alternative: enighet mellom partene er nok, men har motparten ikke samtykket, kan forklaringen likevel brukes når motparten får avhøre skribenten. Beviset føres ikke før det er klart at vedkommende møter. Dette betyr at du ikke kan legge fram en erklæring og håpe at den blir stående alene. Er motparten uenig, må du sørge for at vitnet kommer.

Er det umulig å avhøre den som har gitt forklaringen, for eksempel fordi vedkommende er død eller ikke kan nås, kan forklaringen føres som bevis hvis det ikke strider mot lovens formål (§ 1-1). Retten gjør en vurdering av om saken fortsatt blir forsvarlig opplyst og om motparten ikke stilles urimelig dårlig. Har retten tatt opp forklaringen i et bevisopptak før hovedforhandlingen, kan den føres i forhandlingen hvis partene har hatt mulighet til å ivareta sine interesser, eller vilkårene i § 21-12 er oppfylt (§ 21-11 annet ledd).

Er problemet at vitnet bor langt unna, kan fjernavhør være en løsning. Parter, vitner og sakkyndige kan avhøres for retten ved fjernavhør når det er hensiktsmessig og forsvarlig, og partene skal få uttale seg først (§ 21-10). Da kan motparten stille spørsmål, selv om vitnet ikke er i rettssalen.

Hvor mye teller en skriftlig forklaring?

At en forklaring kan føres, betyr ikke at retten legger like stor vekt på den som på en forklaring gitt i retten. Retten vurderer bevisene fritt (§ 21-2). Loven angir ingen fast rangering, så det er rettens skjønn. En forklaring som motparten har kunnet stille spørsmål til, er lettere å prøve enn en tekst uten avhør.

Det finnes én begrensning til. Skriftlige erklæringer om en parts eller et vitnes gode eller dårlige navn eller rykte kan ikke brukes (§ 22-6 tredje ledd). En erklæring som sier at motparten er en pålitelig eller upålitelig person, kan altså ikke føres.

Slik går du fram hvis du vil bruke en vitneerklæring

Er dere enige om at erklæringen kan brukes, kan dere si fra til retten. Er motparten uenig, bør du gjøre dette.

• Ta med erklæringen i bevistilbudet ditt og opplys at vitnet skal møte.
• Be om at vitnet blir innkalt. Vitner har plikt til å møte etter innkalling (§ 24-1).

I saker som behandles skriftlig, gjelder § 21-13 om bevisføring. Skriftlige forklaringer kan brukes etter reglene i § 21-12. I bevistilbudet bør du beskrive hva vitnet skal forklare, for eksempel at naboen så skaden da sykkelen ble hentet. Det gjør det lettere for motparten å vurdere om han vil samtykke eller heller avhøre vitnet.

Kort oppsummert

• Hovedregelen er at vitner forklarer seg muntlig for retten.
• En skriftlig vitneerklæring kan føres hvis partene er enige, eller hvis motparten får avhøre den som har skrevet den.
• Beviset føres ikke før det er klart at vitnet møter.
• Er det umulig å avhøre vitnet, kan erklæringen føres hvis det ikke strider mot lovens formål.
• En skriftlig vitneerklæring teller ikke nødvendigvis like mye som en forklaring gitt i retten.