Hva gjør jeg når naboen nekter å følge grensen retten fastsatte?
En rettskraftig avgjørelse om grensen binder naboen, men selve avgjørelsen fjerner ikke gjerdet eller garasjen hans. For å tvinge noe gjennom må du ha et tvangsgrunnlag som pålegger naboen å gjøre noe, og så begjære tvangsfullbyrdelse. Slike handleplikter fullbyrdes etter at tingretten har bestemt hvordan, ikke ved at namsmannen bare rykker ut. Har saken bare slått fast hvor grensen går, kan neste skritt være et krav om at tingen fjernes.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva avgjørelsen binder naboen til
Når jordskifteretten har avgjort en grense og avgjørelsen er rettskraftig, er den bindende for partene. En ny sak om det samme kravet skal avvises, og i en senere sak der grensen er et spørsmål, skal retten legge den fastsatte grensen til grunn uten ny behandling (tvisteloven § 19-15). Naboen kan altså ikke starte på nytt og håpe på et annet svar.
Men en dom som fastsetter at grensen går på et bestemt sted, sier ikke nødvendigvis at noen skal rive, flytte eller rydde noe. Jordskifteretten avgjør ved dom grenser, eiendomsrett og rettigheter (jordskiftelova § 6-23). I en grensesak kan retten også ta avgjørelse om hvem som skal holde gjerdet på strekningen (jordskiftelova § 4-3). Det som kan tvangsfullbyrdes, er det avgjørelsen eller forliket faktisk pålegger.
Det du må ha for å kunne tvangsfullbyrde
Tvangsfullbyrdelse kan bare begjæres når det finnes et tvangsgrunnlag for kravet, og tvangsgrunnlaget er tvangskraftig, altså kan fullbyrdes (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1). Dommer og kjennelser fra norske domstoler og rettsforlik er alminnelige tvangsgrunnlag. Kravet ditt må gå ut på noe annet enn penger, for eksempel at naboen skal fjerne et gjerde, og da gjelder reglene i kapittel 13 (tvangsfullbyrdelsesloven § 13-1).
Står det i avgjørelsen eller forliket at naboen skal fjerne gjerdet innen en frist, har du tvangsgrunnlaget. Står det bare hvor grensen går, må du først få fastslått en plikt til å fjerne. Det kan gjøres i en ny sak, og den rettskraftige grensen legges da til grunn. Er kravet om fjerning en del av den opprinnelige tvisten, kan det tas med der.
Slik fullbyrdes en plikt til å fjerne eller rydde
For andre handleplikter enn utlevering, fravikelse og sikkerhetsstillelse bestemmer tingretten ved kjennelse hvordan plikten skal fullbyrdes (tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14). Retten kan gi deg rett til å utføre handlingen selv, bestemme at namsmyndigheten skal gjøre det, eller pålegge naboen en løpende mulkt for hver dag eller uke plikten ikke oppfylles. Utføres handlingen av deg eller namsmyndigheten, er det naboen som betaler utgiftene. Retten kan pålegge ham å betale de sannsynlige kostnadene på forhånd, og du kan be namsfogden om hjelp hvis han gjør motstand.
Begjæringen settes fram for tingretten i det distriktet naboen har alminnelig verneting, altså der han bor. Den kan også settes fram der gjenstanden finnes (tvangsfullbyrdelsesloven § 13-3). Namsfogden tar seg av fravikelse av fast eiendom, som er noe annet enn å fjerne et gjerde.
Har naboen en plikt til å la være, for eksempel å slutte å bruke stripen, gjelder egne regler. Retten kan pålegge ham å stille sikkerhet for skade han kan forårsake hvis han fortsetter, og endringer han har gjort i strid med din rett kan søkes rettet opp etter de samme reglene som for andre handleplikter (§ 13-16).
Før du begjærer tvangsfullbyrdelse
Skriv først til naboen og vis til avgjørelsen eller forliket, gjerne med utdrag og kart. Sett en rimelig frist og beskriv nøyaktig hva du forventer at han gjør. Et slikt brev er ingen formell forutsetning, men det viser at du har gitt ham en reell sjanse, og det gjør begjæringen enklere å forklare.
Fjerner naboen et grensemerke som retten har satt, er det et eget forhold, og spørsmålet om fjernede grensemerker går gjennom hva du kan gjøre da. Har dere en dom eller et forlik der kravet er en pengesum, for eksempel sakskostnader, går du til namsmannen som vanlig, og dom, forlik og utlegg forklarer det.
Jon Arne og steingjerdet
Jon Arne Foss og naboen Aslak Hegge har en grensesak i jordskifteretten. Retten fastsetter grensen og merker den med to bolter. Steingjerdet til Aslak står 60 centimeter inne på Jon Arnes tomt, men avgjørelsen sier ingenting om at gjerdet skal fjernes. Aslak gjør ikke noe.
Jon Arne skriver til Aslak med kopi av avgjørelsen og ber ham flytte gjerdet innen 1. oktober. Fristen går ut. Han tar derfor ut søksmål ved tingretten der Aslak bor, med krav om at gjerdet fjernes, og viser til den rettskraftige grensen. Retten gir ham medhold, og dommen setter en frist. Aslak flytter fortsatt ikke. Nå har Jon Arne et tvangsgrunnlag, og han begjærer tvangsfullbyrdelse. Tingretten kan gi ham rett til å fjerne steinene selv på Aslaks regning, eller pålegge Aslak en løpende mulkt per dag.
Kort oppsummert
- En rettskraftig grense binder naboen, men fjerner ikke gjerdet eller bygget hans av seg selv.
- Du trenger et tvangskraftig tvangsgrunnlag som pålegger naboen å gjøre noe.
- Når naboen ikke følger grensen og plikten er å fjerne noe, bestemmer tingretten hvordan det skal fullbyrdes.
- Retten kan gi deg rett til å utføre arbeidet selv, la namsmyndigheten gjøre det eller pålegge løpende mulkt.
- Sier avgjørelsen bare hvor grensen går, må plikten til å fjerne fastslås først, og den rettskraftige grensen legges da til grunn.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.