Må jeg vise til riktig lovparagraf for å vinne saken?
Nei. Retten skal av eget tiltak anvende gjeldende rettsregler, og du trenger ikke vise til riktig paragraf for å vinne. Du må derimot selv legge frem de faktiske forholdene kravet bygger på og nedlegge en påstand om hva du vil ha. Retten holder seg innenfor rammen av det du og motparten har bedt om og påberopt. Stevningen skal likevel inneholde en rettslig begrunnelse så godt du kan.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Retten kjenner loven, du kjenner saken
Mange er redde for at de taper en sak fordi de siterer feil paragraf eller ikke finner den rette. Det er sjelden en reell risiko i sivile saker. Dommeren skal kunne loven, og loven gir retten ansvar for å bruke den.
Regelen står i tvisteloven § 11-3: retten skal innenfor rammene i § 11-2 første ledd av eget tiltak anvende gjeldende rettsregler. Den skal sørge for et betryggende avgjørelsesgrunnlag for rettsanvendelsen.
Det betyr at du ikke trenger å vite hvilken paragraf i kjøpsloven eller husleieloven som passer. Det du trenger, er å fortelle hva som har skjedd, og hva du vil ha.
Hva du faktisk må gjøre selv
Retten holder seg likevel innenfor de rammene som partene har satt. Det står i § 11-2. Du må derfor selv sørge for tre ting.
Du må nedlegge en påstand som sier hva du krever, for eksempel at motparten skal betale 35 000 kroner. Du må påberope de faktiske forholdene kravet bygger på, altså hva som skjedde, når, og hva det kostet. Og du må føre bevis for det, siden partene har hovedansvaret for bevisføringen.
I stevningen skal du etter § 9-2 angi kravet og påstanden, den faktiske og rettslige begrunnelse, og hvilke bevis som vil bli ført. Skriv gjerne hvilken regel du mener støtter kravet. Gjør du feil, er ikke saken tapt av den grunn.
Rettens veiledning hjelper når du fører saken selv
Fører du saken uten prosessfullmektig, har retten en særlig veiledningsplikt. Etter § 11-5 skal retten veilede om regler og rutiner for saksbehandlingen, og søke å forebygge feil. Retten skal ta særlig hensyn til behovet for veiledning hos parter uten prosessfullmektig.
Veiledningen har en grense. Retten kan ikke gi deg råd om hvilket standpunkt du bør innta, eller hvilke prosesshandlinger du bør foreta. Den skal være upartisk.
Kan ikke en part fremstille saken på en forståelig måte, kan retten pålegge parten å møte med prosessfullmektig. Det står i § 3-2.
Hva hvis rettsspørsmålet er uklart?
Er rettsanvendelsen ikke fullt forsvarlig belyst på annen måte, kan retten bestemme at det skal føres bevis om rettsspørsmål, eller tillate partene å føre slike bevis. Retten bestemmer omfanget og hvordan det skal gjøres.
Juridiske utredninger som er bestilt for saken, kan bare legges frem som bevis med samtykke fra alle parter. Du kan altså ikke ta med en juridisk betenkning uten at motparten godtar det.
Grensen: du kan ikke få medhold på noe du ikke har påberopt
Det at retten kjenner loven, betyr ikke at den kan finne på nye faktiske forhold. Retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlagene som er påberopt. Har du krevd penger tilbake fordi varen var mangelfull, kan retten ikke gi deg medhold fordi selgeren løy om alderen, hvis du aldri har fremsatt det.
Her går skillet mellom fakta og rett. Fakta må du påberope. Retten bestemmer hvilken regel som passer på dem.
kunden som siterte feil lov
Ragna Ødegård betalte 22 000 kroner i forskudd til en snekker, Daniel Pettersen, for et kjøkken som aldri ble levert. Etter forliksrådet stevnet hun ham for tingretten og skrev i stevningen at kravet bygget på kjøpsloven. Under hovedforhandlingen sa Daniels prosessfullmektig at kontrakten var en tjenesteavtale og ikke et kjøp, og at kjøpsloven derfor ikke kunne brukes.
Retten svarte at det ikke spilte noen rolle hvilken lov Ragna hadde nevnt. Hun hadde påberopt de faktiske forholdene: avtalen, forskuddet på 22 000 kroner og at kjøkkenet ikke ble levert. Det var rettens oppgave å finne ut hvilken lov som passet. Ragna fikk medhold i kravet.
Hadde Ragna krevd 10 000 kroner i stevningen, kunne retten ikke gitt henne 22 000. Påstanden setter taket.
Slik skriver du den rettslige begrunnelsen
Du trenger ikke skrive som en jurist. Forklar kort hvilken regel du mener støtter kravet ditt. Kjenner du en lov, nevner du den. Kjenner du den ikke, beskriver du hva du mener motparten burde gjort i stedet.
Skriv for eksempel «selgeren har ikke levert varen vi avtalte, og jeg har betalt forskudd», og ikke bare «jeg vil ha pengene tilbake». Den første setningen gir retten de faktiske forholdene den trenger for å finne frem til riktig regel. Den andre gir den ingenting å arbeide med.
Det du oftest taper på
Folk taper sjeldnere på feil paragraf enn på manglende bevis. Retten kan ikke legge til grunn at noe har skjedd uten at det er bevist. Samler du kvitteringer, meldinger og bilder, står du sterkere enn med den mest presise paragrafhenvisningen. Det er også her partene har hovedansvaret.
Kort oppsummert
- Du trenger ikke vise til riktig lovparagraf for å vinne. Retten skal anvende gjeldende rett av eget tiltak.
- Du må likevel nedlegge påstand, påberope de faktiske forholdene og føre bevis.
- Stevningen skal inneholde en rettslig begrunnelse, men feil paragraf gjør ikke saken tapt.
- Retten veileder parter uten prosessfullmektig om saksbehandlingen, men gir ikke råd om hva du bør hevde.
- Retten kan ikke bygge på fakta du ikke har påberopt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.