§ 9-8. Oppgjøret og utlevering ved tilbakelevering

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

Saksøkeren kan godskrive seg restkreditt, visse forsikringspremier, forsinkelsesrenter og nødvendige kostnader.
Verdien av tingen sammenlignes med kravet, og forskjellen gjøres opp.
Er tingen verdt mer enn kravet, må saksøkeren betale inn mellomlegget før utlevering.
Rettighetshavere med bedre prioritet må dekkes eller sikres først.

Lovteksten ordrett

§ 9-8. Det økonomiske oppgjøret og tilbakeleveringen

Saksøkeren kan ved tilbakeleveringen godskrive seg

den gjenstående del av kreditten (summen av kredittbeløpet og kredittkostnader),
forsikringspremie som saksøkte plikter å betale, og som ikke inngår i kredittkjøpsprisen,
rente som saksøkte plikter å betale ved forsinket betaling av forfalte beløp, og
de kostnader som er nødvendige for å få tingen tilbake.

Dersom løsørets verdi er større enn saksøkerens krav, skal saksøkte ved tilbakeleveringen ha utbetalt forskjellen. Dersom løsørets verdi er mindre enn saksøkerens krav, kan saksøkeren kreve forskjellen.

Etter verdsettingen skal namsfogden ta løsøret fra saksøkte og levere det til saksøkeren. Er løsørets verdi større enn saksøkerens krav, kan løsøret ikke utleveres til saksøkeren før saksøkeren har innbetalt forskjellen til namsfogden.

Dersom det er rettighetshavere i løsøret som har bedre prioritet enn saksøkeren, kan løsøret heller ikke utleveres til saksøkeren uten at denne innbetaler til namsfogden dennes tilgodehavende eller stiller sikkerhet for deres krav.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 9-8

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer regnskapet når saksøkeren får tingen tilbake, og hvem som får tingen i hende og når. Saksøkeren kan regne med det som står igjen av kreditten, altså kredittbeløpet pluss kredittkostnadene. I tillegg kan saksøkeren ta med forsinkelsesrenter og utgifter som må til for å få tingen tilbake. Forsikringspremie som saksøkte skulle betalt, er også med når den ikke ligger i kredittkjøpsprisen.

Deretter sammenlignes tingens verdi med kravet. Er tingen verdt mer, skal saksøkte få mellomlegget utbetalt. Er den verdt mindre, kan saksøkeren kreve differansen. Namsfogden tar tingen fra saksøkte etter verdsettingen og leverer den til saksøkeren. Er verdien høyere enn kravet, må saksøkeren først betale inn forskjellen til namsfogden. Har andre rettighetshavere bedre prioritet enn saksøkeren, må saksøkeren enten betale dem eller stille sikkerhet for kravene deres før tingen utleveres.

Paragrafen bygger på verdsettingen i § 9-7 og kommer etter innledningen i § 9-6. § 9-3. Namsfogden skal gi saksøkeren beskjed om at innbetalingen må skje innen klagefristen, se § 9-9. Hva som skjer med innbetalingen, står i § 9-11: andre panthavere og rettighetshavere dekkes først etter prioritet. Eierskapet går over til saksøkeren etter § 9-10, og klage er regulert i § 9-12.

Eksempel: Er tingen verdt mer enn kravet, må saksøkeren betale mellomlegget til namsfogden før tingen leveres. Finnes det en panthaver med bedre prioritet, må saksøkeren dekke denne eller stille sikkerhet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →