§ 9-12. Klage ved tilbakelevering av løsøre

Paragrafen gjelder klage over tilbakeleveringen av løsøret. Den bygger på den vanlige klageregelen i § 5-16, men har egne frister og begrensninger. Fristen for å klage til tingretten er en måned fra partene fikk beskjed om utfallet av forretningen. Klagen kan altså komme etter at forretningen er over.

Etter § 5-16 settes klagen fram for namsfogden, muntlig eller skriftlig. Klagen stopper ikke fullbyrdelsen av seg selv, med mindre namsfogden eller retten bestemmer det. Finner namsfogden klagen berettiget, skal han omgjøre avgjørelsen hvis det er adgang til det. Ellers sendes klagen videre til tingretten hvis klageren opprettholder den.

Verdsettingen av løsøret fastsettes av namsfogden og eventuelle rettsvitner (§ 9-7), og verdien er det tingen kan gi ved salg på en hensiktsmessig måte. Denne verdsettingen kan bare angripes hvis det gjelder en verdi på minst 20.000 kroner, eller hvis saken gjelder saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Under en klage kan retten selv foreta ny verdsetting, og da tar to skjønnsmedlemmer del. Krever en part det og retten finner det påkrevd, deltar fire. Rettens egen verdsetting kan derimot bare angripes for saksbehandling og rettsanvendelse (§ 9-13).

Namsfogden kan la løsøret midlertidig tas i forvaring hvis en av partene før tilbakeleveringen sier at den skjønnsmessige siden av verdsettingen vil bli påklaget.

Etter § 9-9 skal namsfogden gi partene melding om verdsettingen, og saksøkeren skal få vite at innbetaling må skje før klagefristen løper ut. Har saksøkeren verken betalt eller klaget, heves saken. Har namsfogden tatt løsøret i forvaring, leveres det tilbake til saksøkte. Innbetalingen fra saksøkeren går først til andre panthavere og rettighetshavere etter prioritet (§ 9-11). Saksøkeren blir eier når løsøret er verdsatt og levert (§ 9-10).