§ 9-11. Hvem får pengene når selgeren har tatt tilbake en ting

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 9-11. Utbetaling av innbetaling fra saksøkeren

Av innbetaling fra saksøkeren etter § 9-8 dekkes først eventuelle andre panthavere og innehavere av begrensede rettigheter i løsøret etter prioritet. Før en eventuell restsum utbetales til eieren, undersøker namsfogden i Løsøreregisteret om det er ytterligere heftelser i løsøret.
Utbetaling til panthavere kan ikke foretas før klagefristen etter § 9-12 første punktum er løpt ut. Klage har oppsettende virkning.
§ 8-22 gjelder tilsvarende.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 9-11
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hvem som får pengene når en selger har tatt tilbake en ting etter salgspant. Ved tilbakelevering får saksøkte godskrevet tingens verdi. Er verdien større enn selgerens krav, eller har andre bedre rang i tingen, må selgeren betale inn et beløp til namsfogden før han får tingen utlevert (§ 9-8). Det er denne innbetalingen § 9-11 fordeler.

Pengene går først til andre som har pant eller en annen begrenset rettighet i tingen. De dekkes i rekkefølge etter prioritet, det vil si etter hvem som har best rang. Blir det penger til overs, tilfaller de eieren. Før namsfogden betaler ut en slik rest, ser han i Løsøreregisteret etter flere heftelser (pengekrav som hviler på tingen). Eksempel: Selgeren betaler inn en differanse fordi tingen er verdt mer enn kravet hans. En annen panthaver har bedre rang, og får dekning først. Bare det som er igjen, og som registeret ikke viser andre krav mot, går videre til eieren.

Utbetaling til panthavere må vente til klagefristen er ute. Fristen er en måned fra partene fikk melding om utfallet, og den løper også om forretningen er avsluttet (§ 9-12). En klage har oppsettende virkning, så utbetalingen utsettes mens klagen behandles. Etter § 9-9 skal saksøkeren få beskjed om at innbetalingen må skje før klagefristen utløper. Dermed henger innbetalingen, klagefristen og utbetalingen tett sammen.

Loven sier også at § 8-22 gjelder tilsvarende. Den gir en rettighetshaver som ble forbigått ved en utbetaling, krav mot den som fikk for mye. Har saksøkeren fortiet en rettighet han kjente til, eller gitt uriktige opplysninger om størrelsen på et foranstående krav, svarer han selv for tapet. Slike krav tas opp ved søksmål for de alminnelige domstoler. Rettighetene faller ellers bort når tingen er levert, jf. § 9-10, og derfor får rettighetshaverne dekning fra innbetalingen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak