Restgjeld etter at banken solgte bilen – må jeg betale?

Du må betale restgjelden etter salg av bilen

Når banken har tatt bilen tilbake gjennom namsmannen, er ikke lånet automatisk ferdig. Namsfogden verdsetter bilen, og du blir godskrevet verdien. Banken trekker verdien fra kravet sitt. Det kravet består av den gjenstående kreditten med kostnader, forsikringspremie du skulle betale, forsinkelsesrente på forfalte beløp og nødvendige kostnader for å få bilen tilbake. Er verdien lavere enn kravet, kan banken kreve forskjellen av deg (tvangsfullbyrdelsesloven § 9-8).

Låneavtalen er altså bare delvis gjort opp. Restgjelden følger av den opprinnelige avtalen, og den er din på samme måte som lånet var det.

Selges bilen i en tvangssalgssak, er det samme logikk. Salgssummen fordeles etter prioritet, og blir det ikke nok til å dekke bankens krav, består resten som gjeld.

Bilens verdi avgjør hvor stor restgjelden blir

Verdsettingen er den delen av saken du har mest å si om. Verdien er det som kan innvinnes ved salg av bilen på hensiktsmessig måte, eventuelt etter en rimelig reparasjon (tvangsfullbyrdelsesloven § 9-7). En lav verdsetting betyr høyere restgjeld, og hver tusenlapp som verdsettes for lavt, er en tusenlapp du fortsatt skylder.

Mener du at verdsettingen er for lav, kan du klage til tingretten innen en måned etter at du fikk melding om utfallet av forretningen (tvangsfullbyrdelsesloven § 9-12). Be om verdsettingsgrunnlaget fra namsfogden, og innhent sammenlignbare annonser eller takst fra et verksted før du klager.

Som forbruker kan du dessuten kreve at banken tar tingen tilbake etter reglene om tilbakelevering før den søker dekning på annen måte. Det gjelder likevel ikke hvis bilen ikke finnes hos deg, eller hvis det er fare for at banken ikke vil få full dekning fordi bilen har falt uvanlig mye i verdi på grunn av forhold du har risikoen for (tvangsfullbyrdelsesloven § 9-1).

Når panthaveren selv kjøper pantet billig

Har en panthaver under inndrivelsen kjøpt pantet til en pris som ikke ga full dekning, og senere krever restkravet av pantets eier, kan restkravet settes ned i den utstrekning det godtgjøres at kjøpesummen sto i et åpenbart misforhold til pantets verdi på salgstidspunktet (panteloven § 1-15). Beviskravet ligger hos deg, og du må kunne vise hva bilen var verdt da. Reglene gjelder en panthaver som har kjøpt pantet, og de er ikke skrevet for situasjonen der namsfogden har verdsatt bilen ved tilbakelevering.

Slik kan banken inndrive restgjelden

Restgjelden er vanlig gjeld. Banken kan sende betalingsoppfordring og la saken gå til inkasso. For å få utlegg i lønn eller andre eiendeler må den ha et tvangsgrunnlag, for eksempel en dom eller et forlik. Les mer i artikkelen om hvordan namsmannen får pengene når det finnes en dom eller et forlik.

Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2). Fristen kan avbrytes, og den sier ikke noe om når banken må ha sendt kravet. Du bør ikke regne med at kravet blir foreldet uten at du har sjekket nøye hvilke skritt banken har tatt.

Slik håndterer du restgjelden

Be om en oppstilling fra banken som viser hvordan restgjelden er regnet ut. Sammenlign den med verdsettingen fra namsfogden. Kontroller at renter og kostnader er riktig beregnet, og at innbetalinger du har gjort er trukket fra.

Er du ikke i stand til å betale hele beløpet, kan du foreslå en nedbetalingsavtale. Se artikkelen om hvordan du forhandler frem en nedbetalingsavtale. Har du så store gjeldsproblemer at du ikke ser noen vei ut, kan gjeldsordning være en mulighet. Gjeldsordningsloven er laget for personer med alvorlige gjeldsproblemer, og den gir en mulighet til å få kontroll over økonomien.

Et eksempel: Ragnhild og restgjelden på 45 000 kroner

Ragnhilds billån var på 148 000 kroner. Etter flere måneder med manglende betaling begjærte banken bilen tilbakelevert. Kravet ble regnet slik: restlån 148 000 kroner pluss renter og kostnader på 9 000 kroner, til sammen 157 000 kroner.

Namsfogden verdsatte bilen til 112 000 kroner. Ragnhild ble godskrevet 112 000 kroner, og restgjelden ble 45 000 kroner. Hun mente verdsettingen var for lav, innhentet tre annonser for sammenlignbare biler og klaget til tingretten innen en måned. Retten satte verdien til 125 000 kroner. Restgjelden ble da 32 000 kroner.

Ragnhild avtalte deretter en betalingsplan med banken på 1 600 kroner i måneden, med forbehold om at renter påløper. Hadde hun ikke klaget, hadde hun måttet betale 13 000 kroner mer.

Kort oppsummert

• Dekker bilens verdi ikke kravet, må du betale restgjeld etter salg av bilen eller tilbakelevering. Forskjellen er vanlig gjeld.
• Verdsettingen avgjør hvor stor restgjelden blir, og du kan klage innen en måned.
• Som forbruker kan du kreve at banken tar bilen tilbake før den går etter andre eiendeler.
• Restgjelden kan forhandles om, og i alvorlige tilfeller kan gjeldsordning være aktuelt.