§ 11-20. Tvangssalg og bedre prioriterte heftelser

Et tvangssalg skal ikke gå ut over dem som har bedre rett enn saksøkeren. Tvangssalg kan derfor bare skje hvis prisen rekker til å dekke det som står foran saksøkeren i prioritet. En heftelse er en rett noen har i godet, for eksempel pant. Størrelsen på foranstående pengeheftelser beregnes etter reglene i § 11-36 annet og tredje ledd. Loven tar hensyn til lovbestemt pant bare der det er klart at kravet består.

Heftelser som ikke går ut på penger, dekkes ikke av kjøpesummen. Kjøperen overtar dem i tillegg til det vedkommende betaler. Kjøperen betaler altså for godet og får det med de foranstående rettighetene som ikke kan gjøres om til penger.

Andre ledd gjelder situasjonen der prisen ikke rekker. Mener medhjelperen at det ikke vil komme bud som dekker de foranstående heftelsene, skal medhjelperen gi melding til saksøkeren og tingretten. Meldingen skal opplyse at den som vil protestere mot heving, må gjøre det overfor tingretten selv, senest to uker etter at meldingen ble sendt. Når fristen er ute, skal retten heve saken hvis det er klart at det ikke kan oppnås et bud som dekker foranstående heftelser. Å heve saken betyr å avslutte den uten at godet er solgt.

Eksempel: En saksøker krever tvangssalg, men en rettighetshaver med bedre prioritet har et pengekrav som er større enn det noe bud vil dekke. Medhjelperen melder fra, og retten hever saken hvis det er klart at ingen bud vil rekke.

Paragrafen står blant reglene om hva salget omfatter og hvordan heftelsene påvirkes. § 11-19 gjelder salg av flere formuesgoder, og § 11-21 gir regler for heftelser med samme eller dårligere prioritet, som dekkes etter prioritet så langt kjøpesummen rekker. § 11-22 gjelder det personlige ansvaret for heftelser som består, § 11-23 gjelder forkjøpsrett, og § 11-24 gjelder salgsoppgaven. Fordelingen av selve kjøpesummen følger § 11-36, der rettsgebyr og medhjelperens godtgjørelse dekkes først. § 11-44 viser hit.