Borett, bruksrett og kårrett: forskjellene forklart

Borett: retten til å bo

En borett gir den som har den, rett til å bo i en bolig eller en del av den. Foreldre får den ofte når de overdrar huset til barna og vil fortsette å bo der. Retten er knyttet til en bestemt person, og den varer normalt så lenge avtalen sier, gjerne så lenge vedkommende lever.

Servituttlova gjelder rettigheter til å bruke en annens eiendom til bestemte formål, og den bruker ikke ordet borett (servituttlova § 1). En borett faller likevel inn under de rettighetene loven handler om. Hva den gir, må stå i avtalen: hvilke rom, hvem som betaler strøm, og hvor lenge den varer.

Bruksrett: et videre begrep

Bruksrett er et fellesbegrep for rett til å bruke noe som en annen eier. Det kan være en hytte noen uker i året, en garasje, en brygge eller en hage. En borett er altså en sort bruksrett, men ikke alle bruksretter er boretter.

Det er også en forskjell til leie. Servituttlova gjelder ikke pakting eller tomtefeste (servituttlova § 1), og leie av bolig følger husleieloven. En bruksrett er ofte vederlagsfri og er en rett knyttet til eiendommen, mens leie bygger på en leieavtale med en månedlig leie som hovedregel. Mer om rettighetstypen står i forklaringen på hva en servitutt er.

Kårrett: bolig og ytelser på gården

Kår er en tradisjonell ordning ved generasjonsskifte på en gård. Den som overdrar, beholder bolig på gården og får ytelser fra den som overtar, for eksempel ved, mat, strøm, skyss eller hjelp i hverdagen. Det kan også være en fast pengesum. Ordningen kalles kårrett eller kontrakten en kårkontrakt.

Servituttlova bruker ikke ordet kår og definerer ikke kårrett. Likevel kjenner loven om løysingsrettar begrepet. Den sier at kår eller andre naturalytelser som inngår i overtakelsesvilkårene, kan regnes om til penger på krav fra en av partene (lov om løysingsrettar § 19).

I praksis består et kår av flere deler, og de behandles litt forskjellig. Selve retten til bolig er en borett. Hjelp og naturalytelser er en plikt for den som overtok. Pengeytelser er en pengeforpliktelse.

Forskjellene i praksis

Sammenlign på disse punktene:

• Hva retten gir. Borett: å bo. Bruksrett: å bruke noe, for eksempel en hytte. Kår: bolig pluss ytelser.
• Hvem som betaler. Hvem som tar strøm, vedlikehold og avgifter, avgjør avtalen i alle tre. Kår legger oftere ytelser på den som overtok.
• Tinglysing. Alle tre bør tinglyses for å stå mot senere kjøpere og banker (tinglysingsloven § 20).
• Tvangssalg. Loven skiller mellom pengeheftelser og andre heftelser. En bruksrett eller borett er ikke en pengeheftelse, men pengedelen av et kår kan være det (tvangsfullbyrdelsesloven §§ 11-20 og 11-21). Les mer i spørsmålet om borett og kår ved tvangssalg.
• Navnet. Hva avtalen kalles, har liten betydning for hva den gir.

Hvilket ord bør dere bruke i avtalen

Bruk det ordet som passer best for det dere faktisk avtaler, og forklar innholdet i teksten. Skriv «borett i første etasje» hvis det er en bolig, «bruksrett til hytta» hvis det er annen bruk, og «kår» hvis dere samler bolig og ytelser i en ordning på gården. Skriv alltid hvilke rom eller arealer det gjelder, hvem retten tilhører og hvor lenge den varer. Registerføreren kan nekte å føre inn et dokument som er så uklart at det er tvilsomt hvordan det skal registreres, så en presis beskrivelse hjelper også ved tinglysingen.

Kort oppsummert

• Borett er retten til å bo, bruksrett er retten til annen bruk av en annens eiendom, og kårrett er en samlet ordning for bolig og ytelser, særlig på gård.
• Servituttlova bruker ikke ordene, så avtalen avgjør hva retten omfatter. Forskjell borett bruksrett kårrett handler derfor mest om innholdet.
• Alle bør tinglyses, helst samtidig med skjøtet.
• Ved tvangssalg skiller loven mellom pengeheftelser og andre heftelser, og pengedelen av et kår kan stille seg annerledes enn boretten.