§ 11-2. Tvangsgrunnlag for tvangsdekning i realregistrerte formuesgoder

Et tvangsgrunnlag er dokumentet eller retten som gjør det mulig å få kravet gjennomført med tvang. Paragrafen sier hvilke grunnlag som kan brukes til tvangsdekning etter kapittel 11, i tillegg til de alminnelige tvangsgrunnlagene, som en dom. Kapitlet handler om formuesgoder som står i et realregister, så grunnlagene er stort sett pant og utlegg som er registrert.

Blant grunnlagene er registrert avtalepant, registrert utlegg og registrert lovbestemt panterett. Loven nevner også lovbestemt pant for skatt og avgifter til stat eller kommune, for krav i seksjonssameier og borettslag, og for pant etter akvakulturloven § 20. Etter akvakulturloven kan en akvakulturtillatelse pantsettes, og panteretten får rettsvern ved tinglysing i akvakulturregisteret. Videre kan en registrert internasjonal sikkerhetsrett i mobilt løsøre gi grunnlag.

Andre ledd har særregler for utlegg som namsmyndighetene har tatt. Saksøkeren slipper varselet etter § 4-18, men må vente til det er gått to uker siden saksøkte ble underrettet om utlegget. Etter § 4-18 kan et særlig tvangsgrunnlag ellers begjæres fullbyrdet to uker etter at saksøkeren har sendt skriftlig varsel til saksøkte. Er utleggets grunnlag et alminnelig tvangsgrunnlag, som en dom, må også det være rettskraftig. Er vilkårene ikke oppfylt, kan saksøkeren likevel begjære dekning hvis det ellers blir mye vanskeligere å få gjennomført fullbyrdelsen.

Eksempel: Namsmyndighetene har tatt utlegg i et registrert formuesgode, og saksøkte fikk melding om utlegget nylig. Saksøkeren må som hovedregel vente to uker fra meldingen før dekning begjæres.

Paragrafen følger etter innledningen i § 11-1 og før § 11-3 om kompetent namsmyndighet, § 11-4 om hvem begjæringen rettes mot, § 11-5 om flere pantekrav i samme begjæring og § 11-6 om begjæringens innhold. § 4-1 og § 4-17 om alminnelige, særlige og utenlandske tvangsgrunnlag viser til denne paragrafen, og det gjør også § 8-2 og § 11-6.