§ 11-1. Tvangsdekning i realregistrerte formuesgoder: hvem kan kreve det

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

Panthaver i et realregistrert formuesgode kan begjære tvangssalg eller tvangsbruk når det finnes tvangsgrunnlag.
Pant i registrert panterett følger kapittel 10.
Tvangsbruk kan nektes ved vesentlig skade eller ulempe, og er utelukket for borettslagsandeler og akvakulturtillatelser.
Kapitlet gjelder også utleggspant i utinglyst rett i fast eiendom og visse sikkerhetsretter i fly og annet mobilt løsøre.

Lovteksten ordrett

§ 11-1. Innledning

Den som har panterett i et formuesgode som er registrert i et realregister, i en registrert særlig rett i et slikt formuesgode eller i en ideell andel i et slikt formuesgode eller en slik rett, kan begjære tvangsdekning ved tvangssalg eller tvangsbruk etter reglene i dette kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag. Tvangsdekning på grunnlag av panterett i registrert panterett skjer likevel etter reglene i kapittel 10. Tvangssalg gjennomføres etter reglene i avsnitt II og III og tvangsbruk etter reglene i avsnitt IV.

Den som har tinglyst utleggspant i en utinglyst rettighet i fast eiendom, kan også begjære dekning etter dette kapitlet.

Den som har registrert en sikkerhetsrett i mobilt løsøre etter Cape Town-konvensjon 16. november 2001 om internasjonale sikkerhetsretter i mobilt løsøre og protokoll 16. november 2001 om særlige forhold for luftfartøysløsøre, kan begjære dekning etter konvensjonens og protokollens regler eller etter reglene i dette kapitlet.

Tvangsbruk kan nektes når det av særlige grunner vil påføre saksøkte eller rettighetshavere i formuesgodet vesentlig skade eller ulempe, og panthaveren må antas å være like godt tjent med å kreve tvangssalg.

Tvangsbruk kan ikke gjennomføres for andel i borettslag og for akvakulturtillatelser.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-1

Hva betyr dette?

Denne paragrafen sier hvem som kan sette i gang en slik prosess og på hvilke måter. Den som har pant i et slikt formuesgode, kan begjære tvangssalg eller tvangsbruk. Tvangsbruk vil si at panthaveren får bruke godet for å få dekket kravet, i stedet for at det selges. Det må finnes et tvangskraftig tvangsgrunnlag, altså et grunnlag namsmyndigheten kan gjennomføre.

Pant i en registrert panterett følger egne regler i kapittel 10, ikke dette kapitlet. Loven lar tvangssalget følge avsnitt II og III, mens tvangsbruken har sitt eget regelverk i avsnitt IV. Kapitlet er også åpent for en utleggspanthaver med tinglyst pant i en rettighet i fast eiendom, selv om selve rettigheten ikke er tinglyst. Har noen registrert en sikkerhetsrett i for eksempel et fly etter Cape Town-konvensjonen, kan vedkommende i stedet følge reglene i konvensjonen og protokollen.

Tvangsbruk er ikke alltid mulig. Retten kan si nei når bruken av særlige grunner ville gi saksøkte eller andre med rettigheter i godet stor skade eller ulempe, og panthaveren er omtrent like godt tjent med et salg. Andeler i borettslag og akvakulturtillatelser kan aldri tvangsbrukes.

Paragrafen er innledningen til resten av kapitlet. Hva som regnes som tvangsgrunnlag, står i § 11-2, og hvilken domstol som er kompetent, står i § 11-3. Begjæringen skal etter § 11-3 settes fram for tingretten der eiendommen eller boligen ligger. Den skal etter § 11-4 rettes mot den som er registrert som eier, og også mot en annen som saksøkeren vet helt eller delvis eier godet. Etter § 11-5 kan saksøkeren kreve dekning for flere pantekrav i samme godet i én begjæring. Eksempel: En panthaver med registrert avtalepant har fått dom for kravet. Panthaveren kan da begjære tvangssalg av det registrerte godet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →