§ 11-3. Hvilken tingrett skal behandle begjæring om tvangsdekning

Paragrafen sier hvilken tingrett som skal ta imot en begjæring om tvangsdekning (at et krav dekkes ved salg eller bruk av et formuesgode) i kapittel 11. Svaret avhenger av hva som er pantsatt. Ved fast eiendom og borettslagsandel som er registrert i grunnboken, er det tingretten der eiendommen eller boligen ligger. Kapittelet gjelder pant i realregistrerte formuesgoder, jf. § 11-1.

For skip og luftfartøy velges tingretten der de befinner seg eller snart ventes å komme. Gjelder begjæringen tvangsbruk av et norsk skip eller luftfartøy, går begjæringen i stedet til tingretten der eieren har sitt vanlige hjemting, eller til en representant som kan ta imot søksmål for eieren. Akvakulturtillatelser følger innehaverens vanlige hjemting. Har innehaveren ikke vanlig hjemting i Norge, brukes tingretten for kommunen tillatelsen er knyttet til i akvakulturregisteret.

Kraftledninger har sin egen regel: begjæringen kan settes fram i en krets ledningen går gjennom, eller for ledninger en tingrett opprinnelig har registrert, hos den samme tingretten. Alle andre realregistrerte formuesgoder havner hos tingretten der godet er registrert.

Kompetansen er bare første skritt. Rundt paragrafen ligger reglene om grunnlaget for begjæringen, blant annet hvilke tvangsgrunnlag som gjelder (§ 11-2), og hvem begjæringen skal rettes mot: den som er registrert som eier, og i visse tilfeller andre som helt eller delvis eier godet (§ 11-4). Flere pantekrav i samme gode kan kreves dekket i én begjæring (§ 11-5). Innholdet er beskrevet i § 11-6, og saksøkte får deretter begjæringen forkynt og en måned til å uttale seg (§ 11-7). Kapittel 10 har egne regler om dekningsmåten for immaterialrettigheter og andre formuesgoder (§ 10-13 og § 10-14).