§ 8-1. Uførepensjon i tjenestepensjonsordningen: krav til regelverket

Tjenestepensjonsloven·LOV-2013-12-13-106

Kort oppsummert

Et foretak kan sikre medlemmene uførepensjon i tillegg til folketrygden.
Pensjonen gjelder medlemmer som mister inntektsevne på grunn av skade, sykdom eller lyte.
Innretningen må garantere ytelsene.
Regelverket kan gi tidligere ansatte med minst tre års tjenestetid opptjent rett, jf. § 8-11.

Lovteksten ordrett

§ 8-1. Krav til regelverket

(1) Et foretak kan opprette tjenestepensjonsordning for å sikre medlemmene uførepensjon i tillegg til den rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd som til enhver tid følger av folketrygdloven kapittel 11 og 12.

(2) Pensjonsordningen kan yte årlig uførepensjon etter reglene i kapitlet her til medlemmer som i medlemstiden har fått inntektsevnen nedsatt på grunn av skade, sykdom eller lyte, i en slik grad at medlemmet ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid.

(3) Pensjonsplan og annet regelverk for pensjonsordningen skal oppfylle kravene i kapittel 2 og 3. Ytelsene etter pensjonsplanen skal være garantert av pensjonsinnretningen.

(4) I regelverket for pensjonsordningen kan det fastsettes at arbeidstakere som fratrer sin stilling i foretaket, og som har minst tre års tjenestetid der, skal ha opptjent rett til uførepensjon etter reglene i § 8-11 ved uførhet som følge av skade, sykdom eller lyte oppstått etter at arbeidstakeren opphørte å være medlem av pensjonsordningen.

Kilde: Lovdata — Tjenestepensjonsloven § 8-1

Hva betyr dette?

Kapittel 8 handler om uførepensjon, og denne paragrafen er inngangen. Et foretak kan sette opp en tjenestepensjonsordning som gir medlemmene uførepensjon. Pensjonen kommer i tillegg til det folketrygden gir i form av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Den erstatter altså ikke folketrygden.

Ordningen kan gi årlig uførepensjon til medlemmer som har fått redusert inntektsevne mens de var medlemmer, på grunn av skade, sykdom eller lyte (en funksjonsnedsettelse). Nedsettelsen må være så stor at medlemmet ikke kan fortsette i den vanlige stillingen og heller ikke kan skaffe seg annet passende arbeid.

Pensjonsplanen og resten av regelverket må oppfylle kravene i kapittel 2 og 3. Innretningen må dessuten garantere for ytelsene.

Regelverket kan gi en arbeidstaker som slutter, og som har minst tre års tjenestetid, en opptjent rett til uførepensjon. Retten gjelder hvis uførheten skyldes en skade, sykdom eller lyte som oppsto etter at vedkommende sluttet som medlem. Reglene om dette står i § 8-11. Etter den paragrafen må uførheten inntreffe før vedkommende fyller 67 år. Pensjonen beregnes ut fra lønnsgrunnlaget ved fratreden, og avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og 40 år. Innretningen utsteder et pensjonsbevis som sikrer retten.

Resten av kapitlet fyller ut rammen. Vilkårene for rett til pensjon står i § 8-2, som blant annet krever varig nedsatt inntektsevne. § 8-3 forklarer hvordan nedsettelsen måles, og § 8-4 hvordan uføregraden fastsettes, i trinn på fem prosent. Lønnsgrunnlaget er regulert i § 8-5, øvre grenser i § 8-6, utbetaling i § 8-8 og fradrag for arbeidsinntekt i § 8-9. Eksempel: Et foretak vil at medlemmene skal ha uførepensjon i tillegg til folketrygden. Det setter opp en pensjonsordning der innretningen garanterer ytelsene.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tjenestepensjonsloven →