§ 8-8. Når uførepensjonen kan begynne å løpe
- Uførepensjon utbetales tidligst ett år etter at inntektsevnen er nedsatt til kravnivået.
- Retten faller bort hvis uføregraden kommer under minstekravet.
- Midlertidig uførepensjon krever søknad til folketrygden som antas å bli innvilget.
- Sammen med arbeidsavklaringspenger kan den midlertidige pensjonen ikke gå over 70 prosent av lønnsgrunnlaget.
§ 8-8. Utbetaling av uførepensjon
Paragrafen sier når uførepensjon tidligst kan begynne å løpe, og når retten faller bort. Hovedregelen er en ventetid. Pensjonen kan utbetales først når inntektsevnen har vært nedsatt til det nivået regelverket krever i minst ett år. Det er altså tidspunktet da nivået ble nådd som setter i gang tellingen, ikke tidspunktet da medlemmet ba om pensjon. Retten opphører igjen dersom medlemmet kommer under den nedre grensen for uføregrad som ordningens regler setter.
Andre ledd gjelder midlertidig uførepensjon og har egne vilkår. Medlemmet må ha søkt folketrygden om enten arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. I tillegg må det være grunn til å tro at søknaden blir innvilget. Pensjonsinnretningen må derfor gjøre en vurdering av hvordan folketrygden kommer til å avgjøre saken, før den kan begynne å utbetale. Bestemmelsen knytter dermed den midlertidige pensjonen til det som skjer i folketrygden.
Mottar medlemmet arbeidsavklaringspenger (en ytelse fra folketrygden mens arbeidsevnen avklares), gjelder et tak. Den midlertidige pensjonen kan ikke være så høy at ytelsene til sammen går over 70 prosent av lønnsgrunnlaget etter § 8-5. Antas det at bare en del av inntektsevnen er tapt, regnes taket ned tilsvarende. Eksempel: Antas medlemmet å ha mistet halvparten av inntektsevnen, er taket halvparten av det som gjelder ved fullt tap. Poenget er at medlemmet ikke skal få mer i sum fra folketrygden og pensjonsordningen enn taket tillater.
Paragrafen må leses sammen med reglene rundt. Om inntektsevnen er nedsatt nok, vurderes etter § 8-3, som sammenligner medlemmets inntektsmuligheter før og etter uføretidspunktet. Uføregraden settes etter § 8-4, der graden fra folketrygden normalt legges til grunn, og § 8-4 viser selv til denne paragrafen. Pensjonens størrelse regnes ut etter § 8-7, med lønnsgrunnlaget etter § 8-5 som base. Det er normalt årslønnen, med 12 G som øvre grense. Har evnen sunket gradvis over flere år, kan lønnen fra før sykdommen brukes i stedet. Når pensjonen løper, kan den kuttes ved arbeidsinntekt etter § 8-9 og oppreguleres årlig etter § 8-10. Grensene for pensjon i tillegg til uføretrygd står i § 8-6.