§ 8-2. Vilkår for å få uførepensjon fra tjenestepensjonen
- Uførepensjon krever varig nedsatt inntektsevne som når minstekravet i regelverket.
- Minstekravet kan ikke være under 20 eller over 50 prosent, med lavere tak ved arbeidsavklaringspenger og yrkesskade.
- Medlemmet må ha prøvd behandling og tiltak for å bedre arbeidsevnen.
- Ingen uførepensjon etter fylte 67 år.
§ 8-2. Vilkår for rett til uførepensjon
- 40 prosent for medlem som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uførepensjon fremsettes, jf. folketrygdloven § 12-7 annet ledd, eller
- 30 prosent dersom medlemmets inntektsevne er nedsatt som følge av yrkesskade eller yrkessykdom, jf. folketrygdloven § 12-17 første ledd bokstav c.
Paragrafen setter vilkårene for å få uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen. Kjernen er at medlemmets evne til å tjene penger på arbeid er varig nedsatt, og at nedsettelsen er stor nok til å nå minstekravet i regelverket. Er det ennå uavklart om nedsettelsen er varig, kan ordningen gi midlertidig uførepensjon.
Andre ledd setter rammer for hvor strengt regelverket kan utforme minstekravet. Kravet til nedsatt inntektsevne kan ikke settes under 20 prosent og aldri over 50 prosent. Det finnes to lavere tak. Har medlemmet arbeidsavklaringspenger (en ytelse fra folketrygden) når kravet om uførepensjon fremsettes, kan minstekravet høyst være 40 prosent. Er inntektsevnen nedsatt på grunn av yrkesskade eller yrkessykdom, er taket 30 prosent. Folketrygdloven har liknende tall for uføretrygd: hovedregelen er at inntektsevnen må være nedsatt med minst halvparten, 40 prosent for dem på arbeidsavklaringspenger og 30 prosent ved yrkesskade.
Tredje ledd krever at medlemmet har prøvd å bedre arbeidsevnen. Medlemmet må ha vært gjennom behandling og tiltak som er egnet til å bedre arbeidsevnen, eller ha prøvd å komme gjennom dem. Hva som er hensiktsmessig avgjøres etter folketrygdloven. Der legges det vekt på blant annet alder, utdanning og yrkesbakgrunn, og på om vedkommende kan få arbeid ved å pendle eller flytte.
Uførepensjon utbetales ikke etter 67-årsdagen. Det samme gjelder hvis medlemmet har en lavere aldersgrense som følger av lov. Nabobestemmelsene fyller ut vilkårene. Hvor mye inntektsevnen er nedsatt, vurderes etter § 8-3 ved å sammenligne inntektsmulighetene før og etter uføretidspunktet. Uføregraden fastsettes etter § 8-4, normalt i tråd med folketrygden og i trinn på fem prosent. Etter § 8-8 begynner utbetalingen tidligst ett år etter at inntektsevnen ble nedsatt til det nivået regelverket krever, og retten faller bort hvis medlemmet ikke lenger oppfyller minstekravet.
Etter § 8-1 kan et foretak opprette ordningen for å sikre uførepensjon i tillegg til det medlemmet får fra folketrygden som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Vilkårene i denne paragrafen viser flere ganger til folketrygdloven.
Eksempel: Et medlem har vært syk lenge, og det er ikke klart om inntektsevnen er varig nedsatt. Ordningen kan da gi midlertidig uførepensjon. Har medlemmet ikke prøvd behandling eller tiltak for å bedre arbeidsevnen, mangler i utgangspunktet et vilkår for pensjon.