§ 8-6. Grenser for uførepensjon ved siden av uføretrygd

Tjenestepensjonsloven·LOV-2013-12-13-106
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 8-6. Grenser for uførepensjon i tillegg til uføretrygd

(1) Uførepensjonen skal i pensjonsplanen fastsettes som en prosent av det enkelte medlemmets lønnsgrunnlag etter § 8-5, som et fastsatt kronebeløp, eller som en kombinasjon av disse. Uførepensjonen kan ikke overstige summen av
  1. 25 prosent av G, likevel ikke mer enn 6 prosent av det enkelte medlemmets lønnsgrunnlag etter § 8-5 og
  2. 3 prosent av det enkelte medlemmets lønnsgrunnlag etter § 8-5.
(2) I pensjonsplanen kan det også fastsettes at uførepensjonen skal omfatte et tillegg på inntil 66 prosent av den del av medlemmets lønnsgrunnlag som ligger mellom 6 og 12 G. I så fall skal uførepensjon etter første ledd fastsettes på et nivå som ikke er uforholdsmessig lavt sammenlignet med uførepensjonen for lønn mellom 6 og 12 G fra pensjonsordningen.
(3) Det kan fastsettes i regelverket at uførepensjonen som utbetales til et medlem, skal gis et tillegg for hvert barn under 18 år som medlemmet forsørger eller plikter å forsørge. Barnetillegget per barn kan utgjøre inntil 4 prosent av medlemmets lønnsgrunnlag opp til 6 G. Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende 12 prosent av medlemmets lønnsgrunnlag opp til 6 G. Barnetillegget og den maksimale beløpsgrensen reduseres forholdsmessig ved redusert uføregrad. Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
(4) Er det i regelverket fastsatt et lavere minstekrav til uføregrad enn minstekravene etter folketrygdloven § 12-7 første og annet ledd eller § 12-17 første ledd bokstav c, kan uførepensjonen i tilfelle hvor folketrygdens minstekrav til uføregrad ikke er oppfylt, også omfatte et tillegg for å dekke manglende rett til uføretrygd fra folketrygden.
Kilde: Lovdata — Tjenestepensjonsloven § 8-6
Hva betyr dette?

Paragrafen setter rammer for hvor høy uførepensjon en ordning kan love når medlemmet også får ytelser fra folketrygden. Pensjonsplanen må angi pensjonen som en prosent av lønnsgrunnlaget etter § 8-5, som et fast kronebeløp eller som en kombinasjon. Første ledd setter et tak som er regnet ut fra grunnbeløpet G og medlemmets lønnsgrunnlag, blant annet med tall som 25 prosent av G og 3 prosent av lønnsgrunnlaget.

Ordningen kan også gi et tillegg for lønn i intervallet fra 6 til 12 G. Tillegget kan være opptil 66 prosent av denne delen. Velger foretaket det, må den vanlige pensjonen etter første ledd ikke settes uforholdsmessig lavt sammenlignet med pensjonen for lønn i dette intervallet.

Barnetillegg er en egen mulighet. Regelverket kan gi et tillegg til uførepensjonen for hvert barn under 18 år. Det gjelder barn som medlemmet forsørger, eller har plikt til å forsørge. Tillegget per barn kan være opptil 4 prosent av lønnsgrunnlaget, regnet opp til 6 G. Samlet barnetillegg kan ikke overstige 12 prosent av lønnsgrunnlaget opp til 6 G. Ved redusert uføregrad reduseres både tillegget og beløpsgrensen forholdsmessig. Tillegget utbetales til og med måneden barnet blir 18, eller måneden etter at barnet dør.

Fjerde ledd gjelder ordninger der minstekravet til uføregrad er satt lavere enn folketrygdens. Etter folketrygdloven § 12-7 kreves normalt at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten, og 40 prosent for dem som har arbeidsavklaringspenger. Har ordningen et lavere krav, kan pensjonen omfatte et tillegg for medlemmer som ikke kommer inn under folketrygdens krav. Tillegget dekker at rett til uføretrygd mangler.

Paragrafen bygger på lønnsgrunnlaget i § 8-5. Beregningen i § 8-7 skal holde seg innenfor rammene her, også for barnetillegget. Eksempel: Et medlem med flere barn under 18 år kan få tillegg for hvert av dem, men bare opp til den samlede grensen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tjenestepensjonsloven →
Gratis vurdering av din sak