§ 8-11. Opptjent rett til uførepensjon etter at du har sluttet

Tjenestepensjonsloven·LOV-2013-12-13-106

Kort oppsummert

Arbeidstakere som har sluttet, kan beholde rett til uførepensjon hvis regelverket sier det.
Uførheten må inntreffe før fylte 67 år, og §§ 8-2 til 8-10 gjelder tilsvarende.
Pensjonen beregnes fra lønnen ved fratreden og avkortes etter tjenestetid målt mot 40 år.
Pensjonsinnretningen utsteder et pensjonsbevis som sikrer retten.

Lovteksten ordrett

§ 8-11. Opptjent rett til uførepensjon

(1) Er det i regelverket fastsatt at arbeidstakere som fratrer sin stilling i foretaket, skal ha opptjent rett til uførepensjon ved uførhet som følge av skade, sykdom eller lyte oppstått etter at arbeidstakeren opphørte å være medlem av pensjonsordningen, men før arbeidstakeren har fylt 67 år, gjelder bestemmelsene i §§ 8-2 til 8-10 tilsvarende, med mindre annet er fastsatt i annet og tredje ledd.

(2) Ved beregning av nedsatt inntektsevne etter § 8-3, skal inntekt før uførhet fastsettes ut fra arbeidstakerens normale årslønn på uføretidspunktet. Inntekt etter uførhet skal fastsettes til den inntekt medlemmet forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte sin restinntektsevne ved ethvert arbeid som medlemmet nå kan utføre.

(3) Uførepensjonen skal beregnes på den måte som er fastsatt i pensjonsplanen, på grunnlag av arbeidstakerens lønnsgrunnlag ved fratreden og avkastning tilført pensjonsbeviset fram til uføretidspunktet etter § 8-10 første ledd første punktum. Den skal deretter avkortes etter forholdet mellom arbeidstakerens tjenestetid i foretaket og 40 år.

(4) Når arbeidstakeren fratrer sin stilling i foretaket, skal pensjonsinnretningen utstede pensjonsbevis til arbeidstakeren som sikrer opptjent rett til uførepensjon. Pensjonsbeviset skal angi arbeidstakerens tjenestetid og normale årslønn ved fratreden. Premiereserve som sikrer opptjent rett til uførepensjon og administrasjonsreserve, skal knyttes til pensjonsbeviset. For øvrig gjelder § 6-3, § 6-4 første og annet ledd og §§ 6-5 til 6-8 tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Tjenestepensjonsloven § 8-11

Hva betyr dette?

Paragrafen gir regler for arbeidstakere som har sluttet i foretaket, men som likevel kan ha rett til uførepensjon. Forutsetningen er at regelverket i pensjonsordningen har en slik regel om opptjent rett. Retten gjelder uførhet som oppstår etter at arbeidstakeren sluttet, men før fylte 67 år. Da gjelder §§ 8-2 til 8-10 tilsvarende, med de avvikene som står i annet og tredje ledd.

Andre ledd sier hvordan nedsatt inntektsevne måles etter § 8-3. Inntekten før uførheten settes til arbeidstakerens normale årslønn på uføretidspunktet. Inntekten etter uførheten settes til det arbeidstakeren antas å kunne tjene med restinntektsevnen (den arbeidsevnen som er igjen) i ethvert arbeid vedkommende fortsatt kan utføre.

Tredje ledd regner ut pensjonen. Den beregnes etter pensjonsplanen, med utgangspunkt i lønnsgrunnlaget ved fratreden og avkastningen som er lagt til pensjonsbeviset frem til uføretidspunktet. Deretter avkortes beløpet i forhold til hvor lenge arbeidstakeren var ansatt, målt mot 40 år.

Fjerde ledd krever at pensjonsinnretningen gir ut et pensjonsbevis (et bevis på opptjent rett) når arbeidstakeren slutter. Beviset viser tjenestetiden og den normale årslønnen ved fratreden. Premiereserve og administrasjonsreserve knyttes til beviset. Kapittel 6 gjelder også tilsvarende på flere punkter. Etter § 6-3 kan en pensjonskasse avtale med et livsforsikringsselskap at selskapet utsteder beviset. Etter § 6-4 er beviset et eget rettsforhold mellom innehaveren og den som har gitt det ut, og midlene kan flyttes til en annen pensjonsinnretning. Etter § 6-5 kan en arbeidstaker med flere pensjonsbevis kreve dem slått sammen. Etter § 6-8 forvalter pensjonsinnretningen midlene som hører til beviset.

Eksempel: En arbeidstaker slutter i foretaket og får pensjonsbevis. Senere blir vedkommende ufør før fylte 67 år. Pensjonen regnes ut fra lønnen ved fratreden og avkortes etter tjenestetiden. Er tjenestetiden kortere enn 40 år, blir pensjonen lavere enn ved full opptjening.

Fordi §§ 8-2 til 8-10 gjelder tilsvarende, må også de øvrige reglene leses inn. Etter § 8-4 skal uføregraden normalt bygge på det som er fastsatt etter folketrygdloven, og etter § 8-8 utbetales pensjonen tidligst ett år etter at inntektsevnen ble nedsatt til det nivået regelverket krever. Vilkårene i § 8-2 gjelder også, for eksempel at uførepensjon ikke ytes til den som har fylt 67 år.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tjenestepensjonsloven →