§ 2-1. Retten til å opprette tjenestepensjon

Tjenestepensjonsloven·LOV-2013-12-13-106

Kort oppsummert

Et foretak kan opprette tjenestepensjon som supplement til folketrygden.
Regelverket for ordningen må følge loven og forskriftene fullt ut.
Foretaket må sikre innskuddsfritak ved uførhet for medlemmer under 67 år.
Foretaket kan i tillegg tegne uførepensjon og etterlatteytelser etter foretakspensjonsloven.

Lovteksten ordrett

§ 2-1. Adgang til å opprette pensjonsordning

(1) Et foretak kan opprette pensjonsordning i samsvar med reglene i loven her for å sikre arbeidstakere i foretaket og andre forsikrede alderspensjon i tillegg til ytelser fra folketrygden. Regelverket for pensjonsordningen skal i sin helhet være i samsvar med bestemmelsene i loven her med tilhørende forskrifter.

(2) Foretaket skal tegne forsikring som ved uførhet gir rett til innskuddsfritak i samsvar med den faktiske graden av uførhet. Forsikringen skal omfatte alle medlemmer som ikke har fylt 67 år. Premien for slik forsikring skal beregnes slik at foretaket ikke skal betale årlig premie til alderspensjon for medlemmer som blir uføre. Innskuddsfritaket skal reduseres forholdsmessig etter den faktiske graden av uførhet. Samlet opptjening av rett til alderspensjon på grunnlag av arbeidsinntekt og innskuddsfritak skal ikke på noe tidspunkt overstige 100 prosent av full stilling.

(3) Foretaket kan i tillegg som del av pensjonsordningen tegne særskilt forsikring etter foretakspensjonsloven som kan gi uførepensjon til medlemmer som helt eller delvis mister ervervsevnen og/eller ytelser til barn og andre etterlatte av medlemmer som dør. Innskuddspensjonsloven § 2-4 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Tjenestepensjonsloven § 2-1

Hva betyr dette?

Paragrafen gir foretak adgang til å opprette en pensjonsordning etter reglene i loven, for å gi ansatte og andre forsikrede alderspensjon som kommer i tillegg til folketrygden. Regelverket for ordningen må i sin helhet være i tråd med loven og tilhørende forskrifter, det er altså ikke rom for å plukke enkeltbestemmelser fritt. Foretaket må også tegne en forsikring som gir innskuddsfritak dersom et medlem blir ufør, tilpasset hvor stor uføregraden faktisk er, og forsikringen skal omfatte alle medlemmer under 67 år. Tanken er at foretaket ikke skal betale videre premie til alderspensjonen for en ansatt som er blitt ufør, samtidig som samlet opptjening fra lønn og innskuddsfritak aldri skal overstige det som svarer til full stilling.

I tillegg kan foretaket knytte til seg en frivillig tilleggsforsikring etter foretakspensjonsloven, som kan gi uførepensjon til medlemmer som helt eller delvis mister evnen til å jobbe, eller ytelser til barn og andre etterlatte etter et medlem som dør. Bestemmelsen om innskuddsfritak har en tydelig parallell i innskuddspensjonsloven, der § 2-4 stiller opp et tilsvarende krav om at foretaket skal sikre innskuddsfritak ved uførhet fram til medlemmet fyller 67 år, og med samme tak på samlet opptjening. Praktisk betyr dette at reglene om uførebeskyttelse er samordnet på tvers av de ulike pensjonsordningene et foretak kan velge mellom.

Adgangen i § 2-1 er utgangspunktet for resten av kapittel 2. Minstekravene til hvor mange ansatte foretaket må ha, står i § 2-2, mens § 2-3 krever en egen pensjonsplan for ordningen. Større ordninger må ha styringsgruppe etter § 2-4, og pensjonsinnretningen har egne plikter etter § 2-5. § 2-6 stiller krav til hvordan ordningen omtales overfor ligningsmyndighetene, § 2-7 gir Finanstilsynet tilsynsansvar, § 2-8 pålegger informasjon til de ansatte, og § 2-9 åpner for at ordningen kombineres med andre pensjonsordninger. To andre paragrafer i loven, § 4-5 om årlig oppbygging av pensjonsbeholdning og § 4-8 om årlige kostnader og risikopremier, viser begge tilbake til § 2-1 som selve opprettelsesgrunnlaget.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tjenestepensjonsloven →