§ 2-4. Innskuddsfritak ved uførhet og ytelser til etterlatte

Innskuddspensjonsloven·LOV-2000-11-24-81

Kort oppsummert

Foretaket må tegne forsikring som gir innskuddsfritak ved uførhet, for alle medlemmer under 67 år.
Fritaket følger den faktiske uføregraden.
Samlet opptjening kan ikke bli høyere enn full stilling.
Egen uførepensjon og etterlatteytelser er valgfritt.

Lovteksten ordrett

§ 2-4. Uføreytelser. Ytelser til etterlatte

(1) Foretak som har alderspensjonsordning etter § 2-1, kan etter tjenestepensjonsloven tegne særskilt forsikring som kan gi uførepensjon til medlemmer som helt eller delvis mister inntektsevnen. Foretaket kan videre etter foretakspensjonsloven tegne særskilt forsikring som kan gi ytelser til barn og andre etterlatte av medlemmer som dør.

(2) Foretaket skal tegne forsikring som ved uførhet gir rett til innskuddsfritak i samsvar med den faktiske graden av uførhet, tilsvarende innskuddsfritak etter tjenestepensjonsloven § 2-1 annet ledd. Forsikringen skal omfatte alle medlemmer som ikke har fylt 67 år, og den skal gi innskuddsfritak i samsvar med den faktiske graden av uførhet fram til medlemmet har fylt 67 år. Samlet opptjening av rett til alderspensjon på grunnlag av arbeidsinntekt og innskuddsfritak skal ikke på noe tidspunkt overstige opptjening svarende til 100 prosent av full stilling.

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for foretak og frilansere som omfattes av § 2-3 annet ledd. Forsikring som gir innskuddsfritak i alderspensjonsordningen etter § 2-3 annet ledd, kan likevel ikke gi rett til innskudd som overstiger innskuddsgrensen i § 2-3 annet ledd.

Kilde: Lovdata — Innskuddspensjonsloven § 2-4

Hva betyr dette?

Alderspensjon er kjernen i en innskuddspensjon, men paragrafen sier også noe om sikring ved uførhet og dødsfall. Foretaket må tegne en forsikring som gir innskuddsfritak ved uførhet. Fritaket følger den faktiske uføregraden. Blir et medlem delvis ufør, gjelder fritaket altså bare for en tilsvarende del. Forsikringen skal omfatte alle medlemmer under 67 år og gjelde til medlemmet fyller 67.

Loven setter et tak: samlet opptjening fra arbeidsinntekt og innskuddsfritak kan aldri bli mer enn 100 prosent av full stilling. Det gjelder altså summen av lønnsopptjening og fritaket. Foretaket kan i tillegg tegne frivillige forsikringer. Uførepensjon til medlemmer som mister inntektsevnen helt eller delvis ordnes gjennom tjenestepensjonsloven, mens ytelser til barn og andre etterlatte hentes fra foretakspensjonsloven.

Reglene gjelder på samme måte for de små foretakene og frilanserne som § 2-3 annet ledd omfatter. Der er det en ekstra begrensning: forsikringen kan ikke gi høyere innskudd enn innskuddsgrensen i § 2-3 annet ledd. Grensen er 7 prosent av inntekten (eller lønn opp til 12 G).

Innskuddsfritaket har en parallell i tjenestepensjonsloven § 2-1, som paragrafen selv viser til. Der er premien lagt opp slik at foretaket slipper å betale alderspensjonspremie for medlemmer som blir uføre. Fritaket måles forholdsmessig mot uføregraden. Paragrafen vises til fra § 2-5 om regelverk, § 7-7 om gjenværende pensjonskapital ved dødsfall og § 10-5 om opphør av konsernforholdet.

Eksempel: Et medlem er halvt ufør. Forsikringen gir da innskuddsfritak tilsvarende halvparten, og medlemmet kan samtidig ha lønn for resten av stillingen. Samlet opptjening kan likevel ikke bli høyere enn full stilling.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i innskuddspensjonsloven →