§ 2-9. Kombinerte pensjonsordninger: tjenestepensjon med tillegg
- Et foretak kan supplere en tjenestepensjon med innskuddspensjon eller foretakspensjon.
- Alle omfattede ansatte skal være medlem av begge ordningene.
- Kombinerte og parallelle ordninger kan ikke brukes samtidig.
- Innskudd til innskuddspensjonen regnes med i grensene i § 4-7.
§ 2-9. Adgang til å ha kombinerte pensjonsordninger
- samtlige ansatte som omfattes av regelverkets bestemmelser om medlemskap i pensjonsordningen etter loven her, skal være medlem av begge pensjonsordningene,
- innskuddspensjonen skal utgjøre et tillegg til alderspensjon etter loven her,
- regelverket i pensjonsordningene skal utformes med sikte på at forskjellsbehandling mellom arbeidstakere unngås så langt det er mulig når det gjelder samlet pensjon sett i forhold til lønn og tjenestetid i foretaket,
- et foretak kan ikke samtidig ha kombinerte pensjonsordninger og parallelle pensjonsordninger etter § 2-10, foretakspensjonsloven § 2-9 eller innskuddspensjonsloven § 2-10.
Paragrafen gjør det mulig å bygge en tjenestepensjonsordning ut med en ekstra pensjonsordning. Et foretak som har alderspensjon etter denne loven, kan legge til en ordning etter innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven. Loven kaller resultatet kombinerte pensjonsordninger. Annet ledd setter fire spilleregler. Alle ansatte som er omfattet av medlemsreglene i tjenestepensjonsordningen, skal være med i begge ordningene. Innskuddspensjonen skal komme på toppen av alderspensjonen etter denne loven. Regelverket skal utformes for å unngå forskjellsbehandling så langt det lar seg gjøre, når man ser på samlet pensjon opp mot lønn og tjenestetid. Foretaket kan heller ikke ha kombinerte og parallelle ordninger samtidig.
Resten av paragrafen regulerer praktiske forhold. Tredje ledd gir Kongen adgang til å gi nærmere forskrift om utformingen. Innskuddene til innskuddspensjonen skal regnes med når grensene i § 4-7 vurderes. Den paragrafen setter taket for foretakets innskudd til 7 prosent av lønn opp til 12 G, og et tilleggsinnskudd på høyst 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 G og 12 G. Fjerde ledd gjelder kostnadene ved å utstede pensjonsbevis når ordningen opprettes. Er ikke administrasjonsreserven nok, tas resten fra premiefondet, og først deretter betaler foretaket. Femte og syvende ledd lar foretaket tegne uførepensjon og etterlattepensjon i tilknytning til ordningen etter denne loven. Sjette ledd krever at forsikringen som gir fritak for premie eller innskudd ved uførhet, knyttes til begge ordningene. Åttende ledd omtaler motsatt vei: et foretak med ytelsesbasert alderspensjon etter foretakspensjonsloven kan bygge ut med en ordning etter tjenestepensjonsloven.
Kombinerte ordninger må ikke forveksles med parallelle ordninger etter § 2-10. Ved parallelle ordninger kan ingen arbeidstaker tilhøre mer enn én av dem, og rettighetene ved uførhet og for etterlatte skal være utformet likt. Ved kombinerte ordninger er det motsatt: alle omfattede ansatte er med i begge. Loven forbyr å ha begge typer samtidig. Tilsvarende regler om parallelle ordninger finnes i foretakspensjonsloven § 2-9 og innskuddspensjonsloven § 2-10, og foretakspensjonsloven § 2-12 har en egen regel om kombinerte ordninger, der utgangspunktet er en ytelsesbasert alderspensjon som suppleres med en annen ordning. Valgretten i § 2-11 gjelder etter ordlyden parallelle ordninger. § 5-11 om bruk av premiefondet har en henvisning til denne paragrafen.
Eksempel: Et foretak har alderspensjon etter tjenestepensjonsloven og legger til en innskuddspensjon. Da er alle ansatte som omfattes av medlemsreglene, med i begge ordningene. Vil foretaket i tillegg opprette parallelle ordninger, går ikke det, siden de to typene ikke kan brukes samtidig.
- § 4-7Grenser for årlig innskudd til pensjon
- § 2-12Kombinerte pensjonsordninger i foretaket
- § 2-10Parallelle pensjonsordninger: to ordninger i samme foretak
- § 2-9Parallelle pensjonsordninger i samme foretak
- § 2-10Parallelle pensjonsordninger i samme foretak