§ 4-5. Hvordan pensjonsbeholdningen bygges opp
- Pensjonsbeholdningen bygges opp av årlig innskudd, et mulig tilleggsinnskudd på inntil 2 prosent, dødelighetsarv, innskuddsfritak ved uførhet og avkastning.
- Dødelighetsarv er midler fra medlemmer som dør før pensjonsuttak, fordelt på de gjenlevende.
- Avkastning tilføres beholdningen løpende, med mindre pensjonsplanen har garantert regulering etter § 4-6.
§ 4-5. Årlig oppbygging av pensjonsbeholdning
§ 4-5 beskriver de ulike kildene som til sammen bygger opp medlemmets pensjonsbeholdning år for år. Grunnlaget er det ordinære årlige innskuddet, som tilføres beholdningen etter hvert som foretaket faktisk betaler det inn – ikke som en enkelt sum ved årsslutt. Har pensjonsplanen åpnet for det, kan foretaket i tillegg i et enkelt år legge til inntil 2 prosent av årets lønn som et ekstra tilskudd, så lenge summen av alle innskudd holder seg innenfor maksimalgrensene i § 4-7.
I tillegg tilføres beholdningen såkalt dødelighetsarv: midler som frigjøres i pensjonsinnretningen fordi noen medlemmer dør før de rekker å ta ut pensjon. Disse midlene fordeles mellom de gjenlevende medlemmene etter innretningens beregningsgrunnlag, slik at kollektivet av medlemmer i praksis «arver» hverandre. Har et medlem forsikring mot uførhet som gir rett til innskuddsfritak etter § 2-1, skal utbetalingen fra den forsikringen også tilføres beholdningen, slik at pensjonsopptjeningen fortsetter selv om medlemmet ikke lenger kan jobbe. Til sist skal den løpende avkastningen av kapitalen tilføres beholdningen hvert år, med mindre pensjonsplanen i stedet har en garantert regulering etter § 4-6 – da tilføres i stedet reguleringsbeløpet.
Bestemmelsen utfyller pensjonsplanens krav etter § 4-2 og selve retten til pensjon etter § 4-1. Uførheten som utløser innskuddsfritak, er den samme forsikringsordningen foretaket plikter å tegne etter § 2-1, mens den valgfrie reguleringen av beholdningen er nærmere regulert i § 4-6 og grensene for innskudd i § 4-7.