§ 28. Når skal det betales innskott til pensjonsordningen?

Paragrafen sier når det skal betales innskott til pensjonsordningen. Hovedregelen er at innskott følger inntekten: det betales for tid med lønn fra stillingen, og også for tid der sykepleieren får trygdeytelser som sykepenger eller foreldrepenger fra folketrygden.

Er lønnen redusert, regnes innskottet bare av det som faktisk utbetales. Loven nevner permisjon, redusert arbeidstid og delvis arbeidsuførhet uten rett til sykepenger som eksempler på slike situasjoner. Praktisk betyr det at innskottet følger hva som faktisk utbetales, ikke hva full stilling ville gitt.

Forfalte innskott er altså et grunnlag for utlegg (tvangsinndriving), slik at ordningen kan kreve dem inn med tvang.

Reglene gjelder på samme måte for arbeidsgiverens tilskott. Etter § 31 er tilskottet en fast prosent av innskottsgrunnlaget. Prosenten settes slik at tilskottene og medlemmenes innskott til sammen dekker utgiftene ved ordningen, regnet som et forsikringsteknisk gjennomsnitt. I tillegg betaler arbeidsgiveren et egenkapitalinnskott, også som en prosent av grunnlaget. Styret i pensjonsordningen fastsetter satsene, og departementet godkjenner dem. Satsen for premietilskottet skal vurderes på nytt minst hvert femte år, mens egenkapitaltilskottet settes for ett år av gangen.

Innskottet selv er på 2 prosent av innskottsgrunnlaget, se § 27. Arbeidsgiveren har ansvar for at innskottet trekkes fra lønnen før utbetaling, se § 29. Ved pliktig militærtjeneste og visse permisjoner regnes premien ut fra reglene i § 30. Rammen for hele finansieringen står i § 26. § 5 viser også hit.

Eksempel: En sykepleier er i redusert stilling i en periode og får bare en del av lønnen. Innskottet regnes da bare av den delen som utbetales, og arbeidsgiverens tilskott følger samme regel. Dette er et konstruert eksempel.